Hvem gir du det «lille» ekstra i hverdagen?

Hver eneste dag gir vi av oss selv til andre, til oppgaver, og til aktiviteter i hverdagen.

Men hvem gir du det lille ekstra til?

Hvem smiler du til når du egentlig er fokusert på noe annet? Hvem stopper du opp og gir den gode klemmen til i løpet av dagen? Hvem tar du deg tid til å ringe eller sende en melding til?

Hvem gir du en litt større dæsj tålmodighet i hverdagen din? Det lille ekstra som betyr så mye for den som får det!

Når jeg opplever å få dette lille ekstra, så er det ofte akkurat når jeg trenger det som mest! Det kan være en av gutta mine, som bare ser at jeg trenger en klem, egentlig før jeg har kjent etter selv. Da er det så godt å høre «Mamma vil du ha en klem av meg?»

Det lille gode ekstra!

En venninne som tar seg tid til å ønske meg en fin dag!

Eller denne lappen som jeg fant i boka mi, som mannen min skrev for en stund siden. Tok ikke lang tid å skrive, krevde veldig lite. Men for meg betyr denne lille lappen all verden!

Det å finne den igjen nå, gav meg på nytt det lille ekstra, i en innholdsrik hverdag!

20161009_005443

På jobben kan det være at noen kommer med en kaffekopp til deg, sender deg et smil gjennom døra, har fikset printeren som ofte er klikk. Små ting som betyr uendelig mye, spesielt på ekstra krevende dager!

Hvem skal du gi det lille ekstra til i dag?

Den ekstra gode klemmen Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Frykten for å….

Tenk om du hadde latt være?

Eller verre, tenk om du lot være den gang og fortsatt angrer, angrer på at frykten vant. Du ga deg. Trakk deg fordi du var redd. Fordi du følte et ubehag.

Når vi snakker om følelser kommer vi sjelden utenom den som kan ødelegge mest for alt det gode engasjementet, for kreativiteten, for læringsmiljøer, for selvfølelsen og for sammfunnet vi alle er en del av.

FRYKT er noe vi alle kan kjenne oss igjen i!

Her har du det vi frykter mest:

  • Frykten for å bli avvist
  • Frykten for å bli avslørt
  • Frykten for å bli ledd av
  • Frykten for det uforutsigbare
  • Fryten for å miste noe eller noen

Hvordan møte frykt? Dette er følelser som griper i oss alle, uansett alder, kultur, og kjønn. Som begrenser oss selv, og får oss til å begrense andre. Begrenser, og gjør oss små og redde…

Hindrer oss i å våge, leve ut våre innerste drømmer, å gi litt mer fa.. og gi gass i dette ene livet vi har.

joda vi kan frykte høyder, edderkopper, trange rom, men det er ikke de som begrenser oss mest…

Frykten hindrer oss ofte også i å ta et skritt frem for andre. Alle kjenner vi noen som hadde trengt at akkurat du tok kontakt, at du tok initiativ, at du turte selv om du var bekymret, eller redd for å presse deg på, si noe feil, eller ta feil!

Åpenhet skaper muligheter, men da må vi tørre å være oss selv. Tørre å gi alt, selv om noe i oss og andre prøver å skremme oss fra det. «Sammen» er en trygg plass å møte frykten, så sørg for å være sammen med mennesker som unner deg det beste og vet å utfordre deg til ditt fulle potensiale.

Stå stødig i eget skinn, fordi frykt er bare en følelse som begrenser, når den er på feil plass til feil tid.

Xtramodigeklemmer fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Julegavetipset som ALLTID treffer, uansett!

Jeg husker for noen år tilbake så leste jeg en artikkel om menns følelsereaksjoner ved å være på kjøpesenter i juletider. Noen menn hadde like store følelsesmessige belastninger som jagerflypiloter. Jeg tror mange kvinner også i denne førjulstiden opplever høyt nivå av stress og uro.

Ferdig med julegavene….

De som faktisk er tidlig ute, som har alle pakkene ferdig pakket og pyntet skaper faktisk mer stress for oss andre! Gr… har du kjent på det?

Jakten på de rette gavene…

Uansett så jakter vi alle på de gjeveste gavene, til rett pris, og til rett person. Gaven som blir årets «hit». Er det slik at du kjøper noe bare for å kjøpe noe, da er det leit, skikkelig leit!

Jeg har tenkt å dele mitt «hotteste» julegavetips. Fordi jeg ønsker at både du og den som er så heldig å få en gave fra deg skal bli superfornøyd.

Tipset er enkelt: Gi bort en opplevelse.

Opplevelser gir helt klart MEST glede, om du virkelig er ute etter å skape godfølelse med gaven din.

Hva med å kjøpe noen billetter til for eksempel en forestilling på et kulturhus i nærheten av deg? Vi er så heldig å ha flotte Nøtterøy Kulturhus rett over haugen. Programmet er alltid variert bare se her eller ta en liten kikk på bildet under

Tid er den nye luksus, bruk mer tid på de du er glad i, ikke bare penger!

Selv forskningen støtter meg i dette. Selv om forskningen var ment på det å finne ut hva som gav deg mest lykkefølelse mellom ting og opplevelser. Så kom det fram i denne studien fra Cornell University at det gir oss helt klart mest lykke å invester i opplevelser. I følge Thomas Gilovich og kollegene hans, føler vi glede både før og etter vi investerer i en opplevelse.

Tenk da når du i tillegg gir den bort. Det må jo bli maks utbytte for innsatsen?

Opplevelsesrike klemmer fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

Kilde: Forskning

 

For tidlig å finne seg ny partner….

Noen ganger i livet når vi er ekstra sårbare og usikre på hva vi skal gjøre, kan vi falle for fristelsen å se utenfor oss selv. Spørre andre, eller rett og slett føle hva andre tenker uten at de sier noe.

Når, om eller hvis!

Når er det greit å finne seg en ny mann eller kjæreste om den du hadde valgt å leve resten av livet med døde? Eller kanskje du valgte å gå, at du kjente at forholdet du var i var ødeleggende og usunt. Eller kanskje følelsene var borte og du ønsket deg noe annet.

Hvor lenge bør du vente? Når føles det riktig for deg? Hva hvis du føler deg klar, og inderlig ønsker deg et nytt menneske du kan gi kjærlighet til og få kjærlighet fra? Eller hva om du trenger å vente, trenger tid for deg selv…

Hvem bestemmer? 

Mange «føler» på det når familie, venner, kollegaer og naboer uttrykker sine tanker om DITT liv, DINE valg, selv uten at du har spurt de om råd. Du kjenner det på kroppen, måten ting blir sagt på, kroppsspråk, og spørsmål som dukker opp.

«Er det ikke for tidlig?» «Hva vil folk si?» «Hva med ungene da?» «Er det ikke på tide å gå videre?» «Hvis du er alene for lenge blir du sær og kravstor!»

Som singel, alene, eller enke/enkemann følger det automatisk med en hel del usynlige føringer som virkelig kan gjøre deg usikker. De kan få deg til å ta valg på vegne av andres meninger.

Våre historier – Åpenhet skaper muligheter

Mange tar kontakt med meg fordi vi, Espen og jeg, har delt våre historier i bøkene våre: Sammen til verdens ende-En kjærlighetshistorie og Etter verdens ende- En historie om å velge livet! Hvor vi åpent forteller om VÅRE valg og hva vi følte.

Derfor blir jeg ekstra engasjert og trist når jeg får historier fra mennesker som ikke våger å velge det beste for seg selv, fordi andre mener det er feil!

Vi er opptatt av at mennesker i sårbare situasjoner skal få rom, og tid til å ta egne valg basert på hva de ønsker seg. Skape sin egen lykke, eller finne sin egen mening i tilværelsen. Ikke leve opp til andres forventninger. Du kan høre oss snakke mer om slike temaer i vår podcast Snakk Om!

Det renner over for meg når jeg hører at menneskers kjærlighet ikke får vokse. Ikke får utvikle seg, fordi noen mener at det er for tidlig, eller at noen skal føle på at NÅ er det snart for sent.

Du bestemmer når du er klar klemmer fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Visdom og klokskap kastet bort på de gamle?

Hva er det som gjør at vi ikke verdsetter alderdommens klokskap og visdom? Her om dagen møtte jeg en aldrende mann. En gammel mann full av erfaring og kunnskap som opplevde at det å bli gammel var synonymt med opplevelsen av å ikke være verdsatt lenger.

Nye yngre krefter tar over viktige verv og arbeidsoppgaver i næringslivet.

De gamle presses ut, hvorfor? Er det slik at når du når en viss alder så er du rett og slett i fare for å ikke være en ressurs lenger?

Jeg er selv 42, og hører oftere og oftere at kvinner og menn i alderen 50 og oppover ikke lenger er like attraktive i næringslivet. De må bli der de er i frykt for å miste ansienniteten sin, og håpe på at de ikke «skvises» ut.

Det å miste jobben eller ønske om å bytte jobb som «gammel» er rett og slett en yrkesmessig død. Er det ikke plass til eller vilje i samfunnet vårt til å ta vare på denne visdommen?

Jeg undres og jeg blir trist av å tenke på det. Hva er vel verre enn å føle seg unyttig? Eller rett og slett en belastning for firmaet eller arbeidsplassen du er en del av.

Ser vi ressurser i alderdommen?

Klart vi skal gjøre plass til neste generasjon.

Men må det være enten eller?

Vi trenger alle å føle oss som en del av noe større enn oss selv. Jeg husker selv når pappa solgte butikken vi hadde drevet i mange år. Tomheten han følte. Joda han hadde gledet seg, sett frem til å fylle dagene med noe annet. Men, likevel kom tomheten. I mange år hadde han følt at andre trengte hans kunnskap og ekspertise. Nå stilnet det helt. Siden han var 14 år hadde han jobbet med hendene sine, vært kreativ og hans kunnskap etterspurt. Han valgte selv å slutte. Hvordan er det da for de som ikke vil slutte. Men som må? All den kunnskapen som forsvinner…

Klokskapen sitter i hodene på folk, og ved undring kommer den til syne…

Kan vi ikke verdsette folks behov for å bety noe og rydde plass både i hjertene våre, på arbeidsplassene og i samfunnet til å forvalte denne verdien på en bedre måte? Gi dem verdigheten tilbake? De som opplever å ha mistet den…

Den viktigste ressursen – Verdighet

Straks er det din og min tur til å stå der med lua og kunnskapen i handa. Hva med å gjøre «død» kunnskap levende igjen? Å gi folk livet tilbake.

Skrukkete klemmer fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Hva sier folk om deg når du går?

For en stund tilbake satt Espen og jeg på Torp flyplass i Sandefjord og ventet på flyet vårt. Vi hadde plassert oss rett ovenfor et par som snakket ivrig med hverandre selv om det var gørrtidlig. Klokka var 0445. De smålo og koste seg. Vanskelig å unngå å ikke få med seg hva som foregår 50 cm fra der vi satt! Plutselig kom det en person til som paret tydeligvis kjente, de hilste og pratet sammen. Så gikk den kjente. Paret snakket ivrig sammen om den person de nettopp hadde møtt, med et negativt fortegn…

En reise inn i seg selv

Jeg hørte ikke så nøye etter lenger. Jeg hadde virkelig fått noe å tenke på IGJEN.

8M1A4186
Foto: Hilde Brevig

Det først som traff meg var: Hva sier «folk» når jeg er den som kommer for så å gå? Hvis det var jeg som kjente paret, hva ville de sagt om meg etter at jeg hadde gått videre?

Jeg tenkte på ulike mennesker jeg kjente og gjettet litt på hva jeg trodde de ville si. Ganske spennende, tenk etter selv!

Voksesmerter

Så tenkte jeg phu… det der er jeg egentlig ikke så opptatt av, hva andre tenker om meg. Det høres kanskje litt flåsete ut. Jeg er lidderlig opptatt av tilbakemeldinger fra de jeg er glad i, og de som er glad i meg. Men andre «folk» er jeg ikke så opptatt av hva måtte tenke og mene om meg. Spesielt ikke om det er sladder eller negative ting!

Hva andre sier?

Spesielt om de ikke har til hensikt å dele det med meg, men er mer opptatt av å dele det med andre.

Det som ble litt magisk for meg var, hva sier du om andre Bianca, når de går?

Fokuserer du på det positive? Er det hyggelig det du sier? Er det fremsnakking? Jeg kan ikke styre hva andre sier om meg, men jeg kan virkelig ta ansvar for hvordan jeg snakker om andre!

Som sagt jeg fikk litt å tenke på… For det er helt klart at hvordan jeg snakker OM folk også påvirker hvordan folk snakker om meg!

Fikk litt å tenke på klemmer fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Lyden av et hjerte som slår

Det blir raskere mørkt om kvelden og det er fortsatt mørkt når du våkner. Vintertiden er her, mørket. På søndag var det farsdag. Det er en allerede stund siden klokkene ble stilt en time tilbake.

Det er med et smil og et salig grøss jeg tenker på stilling av klokker. Og mange minneverdige hendelser dukker opp.

Min pappa, urmakeren.

bilde-737x1024
Pappa, urmakeren. Som alltid var både tøff, tilstede og kjærlig.

Jeg har ikke tall på alle de gangene pappa og jeg reiste rundt i Horten by i stummende mørke 02.00 om natten for å stille alle de store kommunale klokkene.

Den siste var alltid den verste og den beste!!!

Horten Kirke. Nøkkelen var et eventyr i seg selv. Som jeg fikk passe på, stor, tung og veldig vakker.

Som liten var jeg redd for høyder, kjenner det for så vidt enda! Kirkeklokka satt helt i toppen.

Så det å nå frem til selve klokka i Horten kirke var som å delta på en blanding av en rute i 71 grader nord og en episode av Åndenes makt.

Stiger i alle vinkler, den som stod midt i rommet og ikke inntil en vegg var den verste. Steg i løse luften, svære dører som knirker, små luker vi måtte krype inn i, due-lik, støv, murpuss som falt av, og du hører ikke at det treffer gulvet, mørke kroker, stillhet, og menneskepust.

”Oppover, oppover, et skritt av gangen jenta mi” sa pappa. Jeg hørte alltid hjerteslag i ørene på disse turene.

Behovet for å stille de viktigste spørsmålene i livet fikk jeg akkurat her i Horten kirke.

De store spørsmål stilles til min store helt…

”Skal alle død?, hva skjer da? Finnes det spøkelser ? Vil jeg kunne lage små tegn når jeg er død, så de som lever vet at jeg ser dem? Vil du prøve å vise meg at du er der pappa, når du er død? ”

Urmakeren svarer etter beste evne og hans øyne var fulle av varme, ærlighet, humor og kjærlighet.

Pappa hadde alltid tid, hadde alltid lyst til å være sammen med meg, ta meg med, la meg oppleve og oppdage.

Jeg har så mye å være takknemlig for, i dag er jeg er ekstra glad for hans perspektiv på tid, at den ikke går, men kommer.

Dessuten husker jeg fortsatt hvordan han skal vise meg at han er der selv når han er død, vårt eget lille tegn. Som vi ble enig om der i stummende mørke i Horten kirke.

Jeg vet at akkurat det vil bety en hel del en gang der fremme i tiden som kommer…

Barndoms klemmer fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Ikke all dritt er god gjødsel

Det er så lett å miste seg selv, om så bare for et øyeblikk. Du har kanskje som meg opplevd akkurat det, å miste deg selv.
Hva mener jeg med det?

Det er mange måter å oppleve denne tomheten på. Kanskje du plutselig kjente at den utdannelsen du tar, eller har, ikke var det du drømte om likevel? Kjæresten din slo opp, ektemannen din fant en annen, eller kanskje du måtte slutte i jobben din? Du ble syk? Kanskje du trente, slanket eller opererte deg «lekker»? Eller kanskje du mistet noen du var glad i?

Eller stod du bare opp en morgen å følte at du levde et liv som ikke var ditt? At hverdagen var full av forpliktelser og forventninger DU på ingen måte hadde noe glede av selv.

Bråstopp altså, det er dette jeg kaller for «hard asfalt» følelsen!

Når du treffer asfalten…

Litt den følelsen når du syklet som liten, uten tanke for at du i det neste øyeblikket traff asfalten, uforberedt.
Det alle disse opplevelsene har til felles er smerte, sorg og en opplevelse av tomhet.
Du står ved et veiskille, og et eneste spørsmål tvinger seg frem «hvem skal jeg være nå?»
Du har mistet deg selv, for et øyeblikk eller mer. Nå kan du velge hvilke perspektiver du skal la styre deg, hvilke tanker og mennesker som skal få plass. Om du skal fokusere på det som gir deg vekst, eller det som får deg til å tvile. Det er ditt valg!

Du høster som du sår

Men du har også fått en mulighet, til å velge annerledes. Til å finne deg selv på nytt. Til å være den du vil være, og kanskje viktigst trives med å være deg. Høres idyllisk ut dette her, som en roman som ender godt, alltid.

Men…

Det er en skikkelig drittjobb å finne seg selv igjen. Det er ofte så mye enklere å glemme seg selv!

20160522_181524

Så mange valg, så mange sekunder som skal fylles med NYE tanker. Det er jammen ikke lett, å tenke nytt og på toppen av alt og skulle handle deretter!

Det er ofte mye lettere å tenke på, og bruke tid på, alt du ikke kan gjøre noe med. Men det gjør deg bare bitter og skikkelig sær. Tro meg, jeg har vært der i lengre tid, noe jeg ikke er stolt av. Men noe som også var nødvendig. For å lære forskjellen mellom å føle og utvikle en holdning!

Jeg er fortsatt sår, sær og bittelitt bitter innimellom, men på en litt mer sjarmerende måte! (tror jeg)

Men jeg ville ikke bli sånn, jeg ville bestemme meg for å finne mer av den gode «Bianca utgaven». Og det klarte jeg omsider, og det vil du også om du har falt av sykkelen og har leppa full av smågrus.
Så forglem deg selv, ei!
Få den fineste utgaven av DEG til å gro skikkelig, og sørg for å ikke gjødsle med all dritten i livet ditt.

Gi ikke opp, gi alt klemmer fra Bianca

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Noen rusler, andre haster…

Det er så lett i de innholdsrike dagene å glemme hverdagsgleden. At den ene timen tar tak i den andre og vips så har rekkene og radene med timer blitt uker uten at vi har stoppet opp. Jøsses er det allerede november? Så raskt tiden har gått, løper av sted på rad og rekke.

Eller er det du og jeg som ikke bremser opp, at vi lar oss rive med ut på livets hovedvei? Må det kanskje være slik? Stress, jag og mas. Fremover, oppover, fort fort. At det er slik vi når målet, livets mål?

full fart hele tiden?

Kan det være slik at hverdagsgledene prøver å ta oss igjen, men at vi ofte er for raske. At når vi plutselig bråstopper fordi vi er tomme, så er det fordi vi ikke forstår at vi jager etter feil ting i livet? Hva er det med dette jaget som gir ditt liv mening? Om du jager da.

Noen rusler..

Jeg vet at mange koser seg i hverdagen, jeg ser det på Facebook, på Insta og når jeg møter folk. Takk for at dere deler, det inspirerer. Bare det å ta seg tid til å gi noen du er glad i en god klem, ta seg ekstra tid i dusjen, lese en bok foran peisen. Lage seg noe god mat, invitere noen på en kaffe, gå seg en tur, sitte å se ut vinduet, lukte på frosne blader, se en skjære leke, gi noen du er glad i en god klem, kose katten du møter, smile til en fremmed! dette er mine hverdagsgleder.

Hva er dine? Husk dem, ta vare på dem.

Ta deg tid til å nyte, også!

Det motiverer å bli minnet på hverdagsgleder og det smitter når vi deler hverdagsgleder. De legger til rette for latter, ro, pust, tilstedeværelse og smilepuls.

Det skaper en nydelig mental nedbremsning, og gjør det lett å ta av fra hovedveien om så bare for en stund. Slik at livets små hverdagsgleder rekker å ta oss igjen, om så bare for en liten stund…

Før vi haster videre.

Klemmer på rad og rekke fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Føkk It!

Noen ganger blir livet rett og slett for alvorlig. Nå snakker jeg av egen erfaring. Livet mitt i dag er en dans på roser i forhold til for 10 år siden. Da var jeg akkurat blitt enke i en alder av 31 og hele livet slik jeg kjente det var borte. Ikke bare for en stund men for alltid. Jeg måtte skape meg en ny hverdag og bygge meg selv opp helt på nytt. Alt som før var trygt og godt var nå borte. Jeg var og ble annerledes etter denne livskrisen.

Bekymringer tar gleden ut av livet!

Ny start!

Jeg måtte skape en ny mening i livet, jeg måtte rett og slett gi mitt liv mening. Det å skape en ny meg, det er ingen lett jobb. Spesielt ikke når du er på ditt mest sårbare og kanskje ditt mest ødelagte. Fordelen er at det rett og slett ikke kan bli verre.

I dag er livet godt, dagene er fine. Det betyr ikke at jeg ikke bekymrer meg. Noen ganger gjør jeg det unødvendig mye. Jeg kan kjenne på frykten av at alt plutselig kan bli revet bort i løpet av et sekund. At alt det gode bare er midlertidig. På mange måter er det det. Ingenting er konstant eller varig. Alt endrer seg. Men ikke alltid til det verre. Derfor er det viktig at jeg forteller meg selv å nyte mer enn å bekymre meg når livet tross alt er godt.

Å velge bort bekymringer er mulig!

For alvorlig og for fornuftig!

Ikke ta livet så alvorlig, når hverdagene er her.

98 prosent av det vi går og gnager på i hodet av: tenk om, hva hvis, når, dersom, kommer aldri til å skje. Det er fakta!

Det tar gleden ut av hverdagen å bekymre seg. Det fjerner oss fra å nyte akkurat nå. Hvor alvorlig skal dette livet egentlig være? Det er det opp til deg og meg å avgjøre. Derfor er det på sin plass å tenke FØKK IT ganske så ofte i min hverdag. Kanskje i din også? Når bagateller gjøres store, fordi du og jeg rett og slett velger det!

Nei, FØKK IT.

Ta sjansen, hopp i det, drøm stort, unn deg selv de gode tingene, vær gal, si ja til utfordringer og nei til tankekjør.

Lyst til å lese de bestselgende bøkene våre ? Da finner du dem her

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om