Klein stemning i bilen?

Gjør alt med kjærlighet, heter det så fint! Noen ganger blir jeg uvel av slike sitater, må liksom gulpe litt… Det må være lov å ha det kjipt og vanskelig uten å bli forstyrret i det, med gladsang, korps og pludresitater.

Jada, jeg vet jeg også har noen slike sitater.

Men nå i dag er jeg skikkelig sur og sær! Uansett, jeg skal jaggu gjøre det med kjærlighet skal du se! Jeg skal gi meg selv kjærlighet allright! Trenger jeg en grunn for å være sur? Trenger du det?

Akkurat nå har jeg ikke en eneste grunn, men jeg er sur, skikkelig sur. Og det verste, jeg VIL være det, og nyter det!

Har du kjent på den følelsen? (håper noen kjenner seg igjen her altså!)

Ubegrunna sur! Da er du så syrlig sur så langt inne at det svir, samtidig som det er deilig! Litt sånn klø på myggstikk. Du vet det snart går hull på huden, men du fortsetter nesten å klø nesten enda litt hardere! Sånn sur er jeg i dag! Helt uten grunn!

Egentlig burde jeg være helt i fyr og flamme.  Men dagens sitat burde være noe sånt som: «For mye av det gode, kan bli for mye!»

Alle er friske og har det bra rundt meg. Bloggen min går så det suser, det ene innlegget har blitt lest av over 67.000 mennesker! Det er helt vilt!

Vi digger vår nye Snakk Om podcast, og alt er i medvind om dagen. Likevel er jeg møkkasur.

Kjempe sjarmerende var jeg der jeg satt i den nye El-bilen vår. Jeg var stille, så ut av vinduet mitt. Voksne dama. Det er sært det!

Samtidig som jeg kom på den nye reklamen vi hadde satt på bakruta på bilen…

20160921_190633

Snakk om karmadronning! Kunne lett hatt skrapet av det spørsmålstegnet med tenna og erstattet det med et utropstegn!

Jeg tok med meg den kleine stemninga inn hjemme og påberopte meg…

Husmor anarki!

Det betyr at det frigjøres all verdens goder, skikkelig unntakstilstand i heimen. YEAY!!

  • Droppe innebandytrening – Til fordel for Ungkaren Australia
  • Ta pause fra godtestopp – Nyte en liten velassortert bolle med utplukkede favoritter
  • Droppe å lage middag – Servere Trønder Sodd
  • Mål om å lage blogginnlegg med mening – Skrive rett fra levra om det å være sur
  • Kose meg sammen med gutta – Holde meg for meg selv, i fare for å le.
  • Vaske tøy – Hahaha….

Hvordan er det med deg? Er du sur med kjærlighet? Hvis nei, da burde du prøve!

Det er nydelig, å gi litt Fa#*n… på slike dager!

IMG_20160920_181455

Australske kleine klemmer

Bianca S

 

Du MÅ slutte i jobben din!

Har du opplevd å være på en sårbar plass i livet? En plass hvor du virkelig trengte hjelp? Hjelp av en fagperson?

Tenk at du som voksen går til tannlegen! Du er redd og synes det er skikkelig ekkelt. Du gruer deg flere dager i forkant! Du er voksen, du vet innerst inne… At det er lurt og at det er det riktige å gjøre! Å FÅ HJELP!

Bli med på en kjapp tankerekke. Si at du bestiller time hos tannlegen, kommer dit og opplever at han/hun på ingen måte er interessert i deg, eller i det hele tatt viser deg særlig mye oppmerksomhet. Han eller hun er kald, men profesjonell. Blir du trygg da? Drar du dit en annen gang? Tannlegen kan være ekstremt dyktig på tenner, virkelig en fagperson. Men han eller hun mangler den viktige personlige kompetansen du må ha i møte med mennesker innenfor helse, omsorg og oppvekstsektoren.

Jeg reiser rundt i landet som foredragsholder innenfor dette temaet, og jeg har ikke tenkt til å gi meg. Når alt kommer til alt, så vil de fleste av oss velg varmegrader til fordel for doktorgrader! -Om vi må velge!

Så neste tankerekke…

Hva om du var et barn? Eller en ungdom? En gamlis?

I møte med en lærer, barnehagelærer, skoletannlege, en saksbehandler i barnevernet, lege, psykolog, omsorgsarbeider, sykepleier eller en annen fagperson.

Kan de bytte? Velge seg en annen? Våger de i det hele tatt å si ifra, eller ender de bare opp med å måtte godta?

De fleste må dessverre bare godta at mange fagpersoner, i verdens viktigste yrker utfører en dårlig jobb. Fordi- de går til en jobb de ikke har lyst til å være i?

slutte i jobben

Årsakene kan være mange. De kan være slitne, utbrent, lei unger, lei utfordrende ungdommer, lei kollegaene, lei ledelsen, lei partneren hjemme. De kan være syke og ha mye smerter. De endte opp med denne jobben fordi det ikke var noe annet? De tar videreutdanning, og i påvente av dette «holder» de ut.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av hva din unnskyldning er om du er en av disse. Jeg synes uansett du burde bytte jobb!

Hadde det vært slik at jeg som voksen skulle kjøpe en omsorgstjeneste, og jeg møtte deg, så hadde jeg aldri kommet tilbake.

Dette valget har ikke disse barna, ungdommene, og de eldre. De har kanskje stått på ventelister for å komme til akkurat deg. Og det de møter er den dårligste utgaven av hvem du kan være. Det synes, det merkes, vi ser det i øynene dine og du burde slutte, NÅ! Du er uansett ulykkelig!

Finn deg noe å gjøre som får DEG til å skinne. Så slipper du å slukke andre kommende stjerner på veien!

Finn din drømmejobb Klemmer fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Gaven fra den ukjente gamle mannen, vil gjøre noe med deg også!

For mange år siden møtte jeg en gammel mann på Tønsberg Torg helt tilfeldig. Dette møte vil jeg aldri glemme. Og nå, ikke du heller…

Jeg hadde hverken smilt eller følt glede på veldig lang tid. Jeg hadde slått meg til ro med at det var slik resten av mitt liv ville være. Jeg var overbevist om at jeg var ødelagt. At veien inn til de gode følelsene mine for alltid var skremt og revet i stykker.

Mannen jeg elsket, pappaen til barna mine hadde tatt sitt eget liv uten forvarsel, det var helt uvirkelig, det er det fortsatt.

Alle har vi mistet noe eller noen, alle bærer vi på noen eller noe. Du vet hva jeg snakker om, det er jeg sikker på. Fortvilelsen, våkenettene, uroen, ensomheten, og denne utrolige monotone smerten!

Der på torget, opplevde jeg virkelig hvordan alle hastet forbi, opptatt med sitt. Hvordan deres liv fortsetter, mens ditt har bråstoppet! Selvom de forbipasserende var så nærme at de kunne kommet borti meg. Var de likevel så langt borte at de kunne tilhørt et annet århundre.

Jeg var ensom, og sjanseløs. Øynene mine fanger en eldre mann med grått hår, vakker, helt på toppen av torget. Han kom mot meg. Med duffelcoat og sixpence-lue. Ansiktet hans skiller seg markant ut i menneskemengden fordi han smiler. Han skinner nærmest.

8091745_ml

Plutselig slår det meg, jeg har ikke sett et eneste menneske smile på over 8 måneder. Alle er i sorg, alle slår av smilet i møte med meg eller deg. Alle møter sørgende med nedslåtte blikk og dempet toneleie…

Men denne mannen han vet ikke, han kjenner meg ikke, og heller ikke min historie. Nettopp derfor gir han meg den aller største gaven et menneske kan gi et annet! Det er mye kjærlighet, verdighet, håp, og nærvær i et smil! For meg var det nok til å tro på livet igjen. Jeg gikk fra et håp om å overleve til et ønske om å leve etter det møte. I løpet av sekunder hadde vi krysset hverandre. Men han satte spor i meg, dype spor.

Jeg kledde på meg hans gave til meg, smilet.  Jeg dro hjem og ga dette dyrebare videre til mine to tvillinggutter.

Siden den gang har vi i vår lille familie innført en evigvarende tradisjon «smil til en fremmed». Jeg deler historien på mange av mine foredrag, i håp om at du vil forstå. Fordi det betyr mer enn du kan tro!  Jeg har aldri møtt denne gamle mannen igjen. Men, tenk om vi, jeg eller du en gang får muligheten til å gi denne gamle mannens smil tilbake til en i hans familie, til en som trenger det!

Det ville vært noe.

Smilende klemmer

Bianca

 

Få rekker opp handa, men mange krysser beina!

Å kjære «vannvidd»…

Hvis du ikke tåler å lese om kvinner og et veldig kjent fenomen, bør du stoppe lesningen nå. Det kan bli vått!!

Er du en kvinne som krysser bena kjapt ved ufrivillig latter? Eller det heter vel ufrivillig vannlating! Herregud for et ord! Men ok.

Jeg husker mamma fortalte meg at det ville være lurt å trene bekkenmusklene etter fødselen. Men jeg må sannelig si at jeg hadde andre saker å tenke på etter en tvillingfødsel altså! For eksempel hvordan dobbeltamme…

Har du barn? Ja da forstår du hva jeg mener. Og har helt sikkert kjent på at «den» treninga ikke stod øverst på lista over ting du hadde lyst til å drive med, når du endelig hadde 2 sekunder for deg selv! Jeg valgte heller å krysse bena!

20160828_163110

Men det er jo også litt søren nå i ettertid…

Heldigvis er jeg ikke alene om å bli «kryssende glad» av latter, nysing, hosting og hopping!  Vi er en STOR gruppe damer, ca 3 av 10 for å være nøyaktig.  Jeg snakker om urinlekkasje, ufrivillig vannlating eller inkontinens som rammer mellom 28 og 36 prosent kvinner i Norge. Vi er ganske mange altså, drøssevis.

Men vi snakker sjelden om det! Kanskje er det skambelagt? Eller er det ekkelt? Begge?Jeg vet ikke helt hva det er, men jeg har tatt en besluttning, som jeg håper du vil støtte opp under:

  • Vi skal ikke føle skam!
  • Vi skal ikke la være å gå ut!
  • Vi skal ikke la være å le, nyse eller hoste offentlig
  • Vi skal ikke føle oss ekkle eller fæle

Det vi kanskje må er:

  • Ta med ekstra truse og en pose! («Truse i pose» er et kjent begrep i mine kretser)
  • Sørge for ekstra selvtillit og selvfølelse (Må kanskje trene litt på det)
  • Være ekstra stolt av at de fleste av oss som har denne utfordringen har fått barn, levd en stund og spist godt!

Jeg håper at du som kjenner deg igjen, ikke føler deg så alene lenger etter å ha lest dette… Selvom det nok er få som rekker opp handa, er det ekstra godt å se alle de andre som også krysser beina!

lattermilde klemmer med skvett

Bianca

Kilde: Helsenorge.no

 

Det er størrelsen det kommer an på – Helt klart!

Nå skal jeg ikke falle for å komme med en sannhet om størrelser, men jeg er overbevist om at jeg ikke er alene om å mene mye rundt dette.

I hverdagen handler det om størrelser. Klesstørrelser S, M, L XL, XXL, 3Xl, 4XL osv. BH størrelser, skostørrelser, leppe og vippestørrelser, biceps størrelser, rumpestørrelser. «Helsestørrelser» som BMI osv..  Ja du følger meg, ikke sant?

37499498_ml

Tydelig at vi mennesker skal måles, veies og plasseres i en eller annen størrelse. Du kommer rett og slett ikke utenom. En er ikke gamle karten eller frøkna før du lærer om de gjeve størrelsene, der det er best å havne. De størrelsene som er trygge og hotte.

Du lærer fort å kjenne på følelsen det er å ha FEIL størrelse, skammen over å ikke være innafor!

Jenter skal ikke ha for store sko størrelser, men store BH størrelser. Være lange, men ikke for lange! Gutter skal ikke ha små sko størrelser, eller små hender, men gjerne ha stor… ikke sant!!

For noe forbanna vrøvl…

Jeg blir så opphissa og sint når jeg opplever at det er den faktiske kjøttmengden, eller omkretsen, lengden eller bredden som betyr noe. Hvor mye som tyter ut her eller der på kroppen har jo ingenting å si.

Vi skal være glad for at det holder seg sånn noenlunde på plass gjennom livet. At du ikke plutselig har mista en arm etter at du kom hjem fra butikken.. Da snakker vi utfordringer!!

Når alt kommer til alt er det kun en størrelse som betyr noe. Hvor stor selvfølelse du har når du bærer rundt på kjøttet ditt!

Er du stolt av kjøttmengden din?

Ta plass i kjøttet ditt, fyll hele deg med verdighet. Vær stor i deg selv!  Bær kroppen din med den verdigheten du er født med. Da har du rett størrelse i livet.

Da tar du plassen din, og jeg garantere deg at jeg finner deg hot og attraktiv nettopp fordi du mestrer noe veldig viktig.

Å stå stødig i eget kjøtt!

Ikke fall for fristelsen til å tro at det er størrelsen på vann, fett, bein og muskler som får oss kvinner til å «tikke» og kikke, uansett om du er mann eller kvinne.

Kjøttfull klem

Bianca

 

Fordi noen kommer aldri tilbake!

Mange ganger i løpet av livet har jeg kjent takknemlighet for noe helt spesielt! Det har reddet meg mange ganger, reddet min mentale helse rett og slett.

De av dere som kjenner meg og min historie, vet at mange i familien min, og i min omgangskrets er døde. Nå skal ikke dette innlegget handle om det. Men om noe så enkelt som å si «hadet» og «velkommen hjem» til hverandre.

Helt fra jeg var lita lærte jeg at det var høflig å møte folk i gangen når de kom, se de i øynene, gi dem en klem og VISE dem at de var velkomne. Når folk drar skal de følges ut, blikk og klemmer deles! Du følger meg sikkert enda!

20160916_165051

Men hvordan tar vi imot og sender av gårde menneskene i vår egen familie? De aller aller viktigste?

Reiser du deg opp av sofaen når kjæresten, eller mannen din kommer hjem? Tar han imot i gangen? Ønsker han velkommen? Hva når ungene kommer hjem? Legger du fra deg det du holder på med og tar dem imot? Velger du å være til stede de 2 minuttene det tar å ønske dem velkommen?

Gjør du det?

Eller hva når mannen din? Kona di eller ungene drar på morgenen? Eller formiddagen, på trening, til møter eller på jobb? Følger du dem ut? Gir dem en klem og et smil? Følger de deg?

20160916_172425

Det å ta hverandre imot, og sende hverandre av sted på en god måte, har betydd så enormt mye for meg. Det å ta seg tid til dette «lille» enormt viktige.

Fordi noen kom aldri tilbake!

Velkommen hjem klemmer

Bianca Simonsen

Hverdagsheltinne på facebook

 

Snakk om!

Podcast!

Jeg aner ikke hva slags tanker du får når du hører ordet! En podcast er rett og slett som et radioprogram du kan høre på telefonen, PC’en iPad’en din når du selv ønsker det. Vi inngikk et spennende samarbeid med Rubicon og Voila! Utålmodig, ikke tid til å lese videre? Bare lyst til å høre våre podcast? Klikk her!

20160912_212118

Jeg vet at for meg var dette helt ukjent inntil for et halvt år siden. Da ble jeg forespurt om jeg kunne delta som fagperson i podcasten Foreldrerådet.

Temaet var hvordan snakker man med barn om døden? Hvor mye skal de få vite? Bør de få være med i begravelser? Hvis barnet ditt spør deg om krig, hvor mye forteller du da? Hvis de snapper opp noe på radio eller TV om druknede barn, bombeangrep eller overgrep, snakker dere om det hjemme da? Hvor mye skal barn egentlig få vite om verdens grusomheter?

20160912_211739

Nå har altså Espen og jeg lansert vår egen podcast, der vi hver eneste uke vil løfte opp temaer vi er opptatt av. Vi er ikke alltid enig og det tror vi at er viktig! Dessuten vil du som lytter også kunne påvirke innholdet og få mulighet til å dele dine tanker på våre facebook sider her!

20160912_211755

Det er så mange ting jeg og Espen brenner for å snakke om! Ikke fordi vi har noen sannheter men fordi vi tror på åpenhet og perspektiver!

20160912_211902

Nå har det seg slik at det med podcast ga skikkelig mersmak, og siden både Espen og jeg er ferdig skremt, bare kastet vi oss ut i det! Masse nytt å lære og nytt utstyr å bruke!

20160912_212211

Jeg har personlig drømt om å ha mitt eget radioprogram! Tenke seg til! så ble det slik, og her er den nye podcasten vår, med det fantastiske navnet Snakk Om!  Du trenger ikke logge inn eller gi fra deg informasjon, bare skru opp lyden, klikk på selve linken HER og du kan høre vår aller første podcast episode som handler om pårørende perspektiv.

SnakkOm

Du kan også bare søke på «Snakk om» enten i iTunes eller på Acast, så finner du den enkelt.. Husk å klikke abonner der inne da, så blir du varslet når neste episode kommer ut.

Klemmer det er verdt å snakke om

Bianca

Her er linken fra det 1. Foreldrerådet intervjuet jeg var med på.

Her er linken fra det 2. Foreldrerådet intervjuet jeg var med på.

 

Jeg skal bare… skal du og?

Jeg skal bare…

Å fy søren så lei jeg er av å tenke det, føle det, og si det!

Dette griper inn i det store livsperspektivet og helt inn i de bittesmå avgjørelsene jeg tar hvert sekund! Høres det kjent ut? Ikke? Da vil du straks kjenne deg igjen!

Har du opplevd at noen sier:

«Kom og sett deg litt da?» hvor du svarer «jeg skal bare gå ut med søpla!» (Akkurat som om den stikker av? eller noen andre skulle rekke å ta den før deg, haha?»

«Lyst på litt mat?» du svarer «ja takk, jeg skal bare….»

skal bare2

«Er du fornøyd med kroppen din?»  «Nei, jeg skal bare trene litt først, bli brun og rykke 30 år tilbake i tid»

«Hva skal til for at du har det bra?»

«Jeg skal bare….

  • Få sendt av gårde den mailen
  • Få solgt den dritten på Finn.no
  • Tatt den telefonen som du gruer deg til
  • Bakt den kaka, som alltid brenner seg..
  • Vaska gulvet
  • Handlet
  • Bytte jobb
  • kaste ut gubben
  • Solgt huset… wæææ må kaste og rydde.
  • Flytte, enda værre.
  • Ha en bedre ferie, deilig. (Bare synd jeg ofte trenger en ferie når jeg kommer hjem også)

.. når jeg bare har gjort dette DA skal jeg!!! JA HVA DA???? Ha det bra? hahaha

Her om dagen tok jeg meg selv å si dette når Birk den eldste tvillinggutten min spurte om jeg ville ha en klem, så hørte jeg meg selv si «å ja Birk, jeg skal bare sette dette på plass» Det viktige… jeg skulle sette på plass var melka etter frokosten. GALSKAP!

Det var akkurat da i det øyeblikket at dette blogginnlegget ble født og jeg bestemte meg for å vokte meg for å bruke disse ordene!

Det oppleves for meg som at jeg ofte bare skal ett eller annet før jeg kan slippe taket liksom! Hvorfor? Når jeg har studert min egen adferd er det på ingen måte noe avgjørende greier jeg bare skal gjøre. Likevel sitter jeg igjen med opplevelsen av at det er noe viktig jeg ikke har fått gjort… og jeg blir stressa av det! Da gjelder det å stoppe opp.

Hva hadde skjedd om DU rett og slett bare hadde gitt fa…?

Tenk over det neste gang du SKAL BARE noe først…

Skalingenting klemmer

Bianca

 

Når livet handler om å overleve, og det å leve er vanskelig!

«Jeg ønsker å dø, det betyr ikke det samme som at jeg ikke ønsker å leve»

Flere ganger har jeg hørt dette i samtale med mennesker som ønsker å snakke med meg, hver eneste gang gjør det enormt inntrykk.

Livet og døden er ikke sort/,hvitt, slik jeg og mange opplever det. Det finnes mange, flere enn vi tror som hver dag tenker på døden som en mulighet, som et bedre valg enn å leve slik de gjør nå. I den klamme, ofte skamfulle, og stigmatiserte gråsonen.

Mange mennesker bruker tiden sin på å overleve hverdagene, overleve dagen i dag, for igjen å ta fatt på en ny grå dag i morgen.
Jeg vet av erfaring etter å ha møtt mange, at det også er vanskelig å se på mennesker om de LEVER eller bare OVERLEVER. Mange bruker masse energi, kanskje alt de har av krefter på å skjule dette vonde, skjule det vanskelige, det destruktive som finnes inne i dem. De holder ut, for hva?

Bianca&Espen juni2014 169298

Utad har de kanskje alt, utad ser det helt greit ut. De har jobb, utdannelse, partner, unger, venner, familie. Masse å leve for i våre øyne, dine og mine.

Mange er glad i dem. Noen mangler det ene eller det andre, men det ser helt OK ut for deg og meg, uten ifra. Men det er det IKKE.

Bry deg, lytt, vær der, vær den som tar et skritt frem. Tør å spørre: Hvordan har du det? Tør å spørre de vanskelige spørsmålene! Tør å ta imot svarene. Tør å være der i den andres følelser. I det vonde, i det vanskelige.

Ingen skal behøve å være alene i en grå hverdag som handler om å overleve.

Åpenhet skaper muligheter. Å bry seg skaper håp! Å ta seg tid, betyr alt!

Modige klemmer

Bianca

Foto: Hilde Brevig

 

Æsj har du bikkja i senga!!!

Du vet det kanskje ikke?

At du kan bli smittet med blant annet ringorm, skabb, lopper og andre bakterier, som E.Coli. Dessuten tenk på alt det ekle hunden din tråkker i når den går ute! Det kan du jo tenke ganske lenge på! Eller hva med flått?

20160907_104546

Mange sier også at det å ha hund i senga forstyrrer og ødelegger søvnkvaliteten, til og med seksuallivet til de som er i et parforhold kan stå på spill! Denne nysgjerrige nesa her kan få med seg det meste!

20160907_104459

Bare å google ivei, du finner drøssevis med forskning som kan skremme deg rett av flatmark.

Hm, en annen litt kjip ting som forskere har kommet frem til er at mange liker hunden sin bedre enn partneren…ups Du kan jo teste i kveld, og si at bikkja må ut av senga!

Å se, hvor hyggelig det blir! Og hvem det er som faktisk må legge seg en annen plass! Hihi.

Så hvorfor i alle dager skal du ha hunden i senga, når det er SÅ tydelig at dette er helt «Gale Gerd»!

Muligheten kan være at du tenker fordi:

Du vil! Har lyst! og kan! Derfor. Eller som oss. Vi har hunden vår Snuppa i senga fordi

20160907_122518
  • Hun trives best når hun også kan ligge sammen med flokken sin «oss»
  • Vi merker at hun er glad i oss og ønsker vår nærhet. Hun elsker oss fem ganger mer enn katten vår Katja gjør i følge forskning! Det fortjener plass i senga!
  • Det er gjort studier på hunder som viser at de utskiller et betydelig nivå av oksytocin som er kjærlighetshormonet- Dette beviser at hundene våre virkelig føler og viser kjærlighet.
  • Vi opplever ofte en trygghet ved å ha hunden i senga (Espen reiser ofte rundt i verden og lager TV-programmer, så det kan jeg bekrefte)
  • Får skiftet oftere på senga
  • Tør å gi litt Fa.. og lar oss ikke skammes og skremmes til å ta valg som andre mener er riktig. Er ikke så opptatt av om folk sier æsj!

Hva tenker du og hvorfor?

En liten detalj sånn på slutten, Snuppa ligger på Espen sin side, hihi.

Hårete klemmer

Bianca

Kilde: The Daily Mail