Dette vil du ikke gi barna dine!

Må vi fortjene kjærlighet?

Må vi være flinke, for at vi skal ha en verdi? For at vi skal bli sett? Og hvor flinke må vi være da?

Er det virkelig slik at det er hva vi får til som åpner opp for annerkjennelse og aksept? Er det først da vi virkelig fortjener andres gode blikk, oppmerksomhet og kjærlighet?

Jeg opplever å se det ofte, og det både skremmer meg, men aller mest blir jeg trist. Trist på vegne av alle de som strever med å føle den kjærligheten og anerkjennelse et hvert menneske trenger for å gi sitt liv mening. Det er fortsatt slik i denne verden at vi blir til i andres øyne.

Jeg har lyst å ta deg med på et perspektiv jeg har fått etter å ha jobbet mange år som barnevernspedagog i møte med barn og unge. Men også som mamma til flere fosterbarn og to egne tvillinggutter. Jeg fant ut for min egen del hvor dette flinkhets tyranni startet. Hvor jeg var på god vei til å gi det næring, til å fortsette i generasjoner. Dette er mitt perspektiv.

Når vi har små barn i huset som elsker vår oppmerksomhet, får de det selvfølgelig. Men det kan hende du gir dem noe de vil slite med resten av livet også! Hva du svarer på spørsmålene under vil hjelpe deg godt på vei til å få større bevissthet og eventuelt velge å endre på det!

Om du har egne barn, barnebarn, jobber med barn, om du er en nabo. Dette gjelder oss alle som har barn i hverdagen vår.

Kjenner du deg igjen i dette?

Barnet kommer med en tegning eller noe annet det har laget, du sier «så flink du er». Barnet roper på deg fra huska og sier «se på meg», du svarer «så flink du er til å huske!»Barnet har spist opp maten sin, du sier «så flink du er», Barnet kler på seg selv, rydder bort etter maten, legger seg, pusser tenna du sier «så flink du er».

Hvis du legger merke til det, svarer vi voksen veldig ofte på barns ønske om oppmerksomhet, med en bedømmelse av om de er flinke eller ei. Jeg mener ikke, at barn ikke skal få anerkjennelse.

Bianca&Espen25Juni2014 168550

Men vil vi ikke at barn skal huske fordi det er gøy? Vil vi ikke at unger skal spise maten sin fordi det er godt og nødvendig? Vil vi ikke at barn skal tegne fordi de koser seg, uten å behøve å være flinke?

Kreativitet, glede, lek og nødvendigheter vi mennesker trenger for å overleve mener jeg det er lurt å unngå å gi karakteren flink, eller ikke flink på!

Jeg ønsker å gi deg noen alternativer jeg ofte bruker. Når barnet ønsker og trenger å bli sett, hørt og anerkjent! Du kan i stedet svarer for eksempel på en aktivitet «koser du deg?» Eller, «det ser veldig gøy ut, er det det», «kiler det i magen?», «hva er liker du best? «. «Hva var morsomst å tegne?», hvilken farge liker du best?», » hvor fikk du ideen fra?»

Altså stille undrende spørsmål.

La barnet bli kjent med følelsene inne i seg, når det gjør ting det liker. Slik at barnet vil gjøre masse av det i fremtiden for sin egen skyld, fordi det gir en god følelse. Ikke for å være flink eller ei!

Flinkefrie klemmer

Bianca

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

Foto: Hilde Brevig

 

Blod, svette og tårer! Nei takk.

Hva gleder du deg til i dag?

Alle bør ha noe å glede seg til hver dag. Skjønner at det kan høres ut som en klisje. Men i mitt liv er det en dyd av en nødvendighet!

Det er lett at det du nyter og trenger av egenomsorg koker bort eller ikke blir prioritert i en innholdsrik hverdag! Andres behov er alltid viktigere. De kvinnene jeg har jobbet med forteller at denne egenomsorgen ikke engang er særlig tidkrevende. Likevel unner de seg det ikke.

20160808_093010

De drømmer om å få lese, trene, besøke venner, rydde kjelleren, gå en tur i skogen, ta et bad, gå til friøren, ta en kopp te, UTEN DÅRLIG SAMVITTIGHET. Sorry måtte rope litt!

For når du endelig skal unne deg denne kosen, vil du ikke ha denne dårlige samvittigheten med deg som styggen på ryggen! Her sliter mange og det gjør meg så trist!

Jeg vokste selv opp under pappas mantra «Blod, svette og tårer» Det fikk meg langt, når det kom til prestasjoner, men jeg ble ikke særlig glad av det! Så når jeg forstod at alt i livet ikke behøver å være en kamp. Først da, ble det fint å være meg!

Det tok jaggu noen år å riste av seg hans mantra. Fordi det sitter i ryggmargen at du skal jobbe først, prestere, slite, yte, så kan du kose deg! Du trenger ikke være gamle kroppen før du skjønner hvor lett denne kosen glipper. Plutselig skjer det noe, noen ringer, noen kommer, unger blir syke, du blir syk, du har dårlig samvittighet for ungene, du skulle jo vært litt mer sammen med dem. Ja det finnes tusenvis av disse forklaringene i mange kvinners liv!

Så denne kosen eller premien for din innsats blir noe du ofte ser langt etter. Til slutt glemmer du å kose deg, i det hele tatt. Det er da det begynner å bli leit! Du har glemt å ta vare på den viktigeste personen i ditt liv, deg selv!

Så hva gjør du da?

Du kan jo prøve det jeg gjør. Det er i utgangspunktet banalt enkelt. Det er derfor det funker for meg.

Jeg sørger for å ha noe å glede meg til hver eneste dag, og jeg gjennomfører det som en av de viktigeste oppgavene den dagen. Sunn egoisme dette!

Så når du legger deg for natta, ta med deg penn og papir. Tenke på en ting som vil få deg til å glede deg til i morgen. Skriv det gjerne på en lapp. Vil du virkelig jobbe med deg selv mentalt, da tenker du tilbake på det hyggelige du unnet deg i dag, før du finner på noe nytt som du kan glede deg til i morgen.

20160808_093807

Siden jeg gledet meg i går kveld til å stå opp i dag og skrive dette innlegget. Kan jeg allerede nå, huke av for å ha gjennomført dagens viktigeste oppgave: Å kose meg litt! Egenomsorg er undervurdert!

Akkurat nå hørte jeg verdens fineste mann gå inn på badet.

Lag deg en fin dag du også, det bør du unne deg!

Klemmer i kø Bianca

 

Kast klærne kvinner, vis levd liv!

Phu.

Jeg kjenner jeg er litt roligere i dag, etter at jeg i går fikk satt ord på det som har kokt inne i meg lenge. Hvordan vi, du og jeg må ta et større ansvar for å endre på at neste generasjons unge kvinner sliter med selvfølelsen sin. Nettopp fordi mange i vår generasjon gjør akkurat det samme!

Da jeg vokste opp, var jeg ofte i svømmehallen med mamma, der fikk jeg virkelig se alle de vakre og flotte fasongene vi kvinner kommer i. Jeg hadde jo sett mamma naken magne ganger, mens på svømmehallen fikk jeg se alle variasjonene. Opp med handa, hvor mange tar med ungene på svømmehallen i dag?

Det må vi gjøre mer av,mødre som bestemødre, tanter og venninner!

Jeg fikk fortalt her om dagen at på treningssenter dekker de seg til på vei ut og inn av dusjene som er i båser. På skolene dusjer de sjeldnere og sjeldnere. Hva er dette for noe, det er jo i møte med andre vi skal danne et bilde av oss selv når vi er unge. Hvis det kun er i blader, på sosiale medier og på tv-skjermen vi skal finne damer å identifisere oss med. DA vil mange av oss virkelig slite, ung som gamle.

Så mitt hotteste tips:

2016-08-07 13.56.52

Vi må by på mer hud i hverdagen sammen med barna og ungdommene våre.

Du og jeg må kunne stolt vise kroppene våre i undertøyet, og mer bikini damer. Kanskje vi må ta noen turer på svømmehallen også, for å vise det naturlige spekteret vi kvinner kommer i, både for oss selv og barna.

Høye, tynne, lave, fyldige, frodige, ferme, med og uten mangler. Vi er kvinner og vi må være stolte av det! Vi finnes ikke i en normal, vi finnes i unike former. Det er jo det som gjør at du og jeg kan føle oss spesielle, INGEN ER LIKE, heldigvis! Alle er ekte, ingen er perf(ekte)

Jeg vet at mange kvinner elsker kroppen sin, jeg er en av dem. Jeg har et naturlig forhold til den og er glad i den. Klart det er en hel del som ser litt godt brukt ut etter en tvillingfødsel og 41 år.

Men etter at jeg for flere år siden jobbet med meg selv, mentalt! Er både magen og strekkmerkene en trigger eller et anker som minner meg på at jeg har to fantastiske 14 åringer i livet mitt. Jeg er stolt av å vise levd liv. Stolt av hver skrukk og dump. Alternativet er så leit!

Føler du deg lite fin i undertøyet, vil det synes på hvordan du bærer kroppen din! Heldigvis går det ann å trene mentalt på å elske og digge sin egen kropp. Alt starter med å øve!

Jeg har mange tips og triks å komme med der, som jeg vet fungerer.

Jeg vil at gutta mine skal digge kvinnekroppen fordi den er unik, ikke fordi at en industri har gjort det umulig å passe inn i denne perfekte formen. Det må være umulig nettopp for at du og jeg alltid skal strebe etter å kjøpe produkter, slanke oss, legge på oss, pynte på kjøttet.

At vi er misfornøyde med oss selv, er en million industri!

Ta tilbake friheten det er å digge egen kropp, og gjør en forskjell for neste generasjon kvinner også!

VIS DEG STOLT FREM KVINNE!  (del gjerne under her om du har noen tips!)

Stolt hilsen Bianca

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Stakkars kroppen, og neste generasjons kvinner!

Du har sikkert som meg opplevd at hvis du er gravid, så ser du bare gravide. Har du lest en bok, ser du den boka overalt! Har du kjøpt Golf, ser du mange med lik Golf. Har du ikke kjæreste, ser du bare folk som er kjærester. Ja du skjønner poenget mitt!

Jeg har det slik, spesielt rundt temaet unge kvinners dårlige selvfølelse, jeg hører og ser tegn på det overalt! Avisoverskrifter, undersøkelser, forskning. Mødre, venner og bekjente av meg prater masse om det, bekymrer seg for døtrene sine samtidig som jeg og vi snakker, snakker og snakker om det!!

Samtidig blir jeg mer og mer engasjert! Jeg har lyst å bidra til å endre på dette! være med?

Bianca&Espen25Juni2014 168462

Det er døtrene våre, neste generasjon kvinner som sliter massivt! Hvem er deres forbilder? Hvem er deres mødre?

DET ER VI

Deg, meg og oss.

Når jeg tar et ansvarlig perspektiv i denne saken, krymper jeg meg. For det det handler om i stor grad slik jeg ser det, er hvordan du og jeg forholder oss til kroppene våre.

Spørsmål som:

  • Er du stolt av kroppen din?
  • Når du ser deg selv naken i speilet, smiler du eller møter du speilbildet ditt med et kritisk blikk? Ser du bare det du ikke liker?
  • Gjør du narr av kroppen din? Bruker begrep som grevinneheng, muffinsmage osv?
  • Har du pute foran magen din i sofaen?
  • Bærer du kroppen din med stolthet sammen med mannen i ditt liv? Eller menn du møter på din vei?
  • Føler du deg uvel på stranda i bikini?
  • Er det hat å se seg selv i prøverom når du prøver klær?

DA er det ikke rart at neste generasjon kvinner, mødre, venninner og forbilder også sliter.

Dette er noe vi i fellesskap må slutte å prate om, og begynne å endre på!

ALLE sammen uansett om du er enig eller ei. Hvordan?

Gled deg til mitt neste innlegg.

Kroppsglad hilsen Bianca

 

Når urkvinnen i meg våkner- Havner det ofte noe digg i frysa!

Jeg er helt overbevist om at jeg har masse urkvinne i meg, hvorfor?

Jo fordi jeg blir urolig og rastløs, på en god måte når høsten kommer. Jeg må ut å sanke. Om det er i hagen eller i skogen spiller ingen rolle. Følelsen det gir å putte noe deilig fra høsten ned i fryseren, for så å ta det opp en slapset vinterdag. Kan ikke beskrives. Jo litt faktisk, som når Ronja Røverdatter ønsker våren velkommen, husker du?

Jeg har til nå jordbær, ripsgele og sopp.

20160706_184754

Sopp, bare ordet får meg til å ta på skoene mine, slenge kurven over armen og ringe Birgit. Alle burde hatt en sopp venninne som henne. Hun vet hvor hver eneste lille gule befinner seg her i «våre» skoger. Det er rart det med soppfolk, jeg tror de fleste opplever å ha hevd på sine soppsteder.

Det er viktig å ha med folk som kan sopp på tur slik at du ikke får i deg noe du ikke burde. Det finnes masse nettsider og kurs om du ønsker å lære mer om sopp. Det er også en gylden mulighet til å komme ut i den magiske skogen på jakt etter gullet!

20160706_190838

Jeg for min del plukker mest kantarell (Cantharellus cibarius). Den er vanskelig å forveksle med farlig sopp, heldigvis. Hele soppen er glatt og har en blekgul, egge gul farge. Den har en trakt formet design. Og har plisseskjørt underside. Soppkjøttet er hvitt og fast.

20160706_184654

Det er mest vann i sopp, og jeg pleier enten å forvelle eller tørke soppen jeg finner.

Først må du rense den, børste og skjære bort jord og det på soppen som ikke ser bra ut. Jeg vasker den ikke. Så skjærer jeg den i små biter.

20160706_220543

Putter alt i en kjele, lar soppen avgi vannet sitt og koker soppen i ca 15 min i sin egen væske. Jeg fryser den ned sammen med væsken. Men, du kan også helle den av å bruke den som soppkraft.

20160706_222943

Den lukter vidunderlig og får mine kvinnelige hormoner til å juble, og min alfahann til å sikle. Da han er en skikkelig foodjunkie.

Lag deg en fin lørdag du også! Klemmer i kø Bianca

 

Pappas svar fikk meg til å gråte!

God fredag ettermiddag godtfolk!

Jeg klarer ikke helt å slippe hvilke heltinner og selvfølgelig også hverdagshelter jeg har som forbilder i livet mitt. Jeg ser at mange unge har forbilder. Det er kanskje artister, fotballspillere, og kjente personer, som fyller disse viktige rollene, det er jo flott det. Men jeg ønsker også at vi ser heltene og heltinnene i hverdagen. De er der i kraft av foreldre, besteforeldre, søsken, venner, dama på Rema 1000, naboer, mennesker vi har nært på oss. Mennesker som beriker hverdags livene våre.

Bianca&Espen25Juni2014 167264

Jeg har lyst til å dele en historie med dere. For de av dere som kjenner meg eller har fulgt meg en stund, vet at foreldrene mine har bodd på Gran Canaria i 20 år. Pappa er alltid hjemme på besøk en gang i året alene uten mamma. For å spise reker…

Sist gang, opplevde jeg noe magisk. Som fikk meg til å tenke, at moren min må være en fantastisk kone for min far. Og han den fineste ektemannen for henne. De har diltet sammen HVER dag de siste 30 årene bortsett fra når pappa er her.

Vi satt på kjøkkenbordet Espen, pappa og jeg. Snakket om løst og fast. Pappa er en slik mann det er digg å reflektere sammen med. Han har drøssevis med perspektiver og tanker som både inspirerer og provoserer en hel del (Mange vil nok si at vi er meget like her) Uansett.

Bianca&Espen25Juni2014 167349 kopi

Så spør jeg “hvis du kunne spise middag med hvem som helst i hele verden, levende eller død, hvem ville du valgt å ta et måltid og en prat med?“

Jeg selv hadde allerede tenkt ut mitt svar om hvem og hvorfor, om han kom til å stille spørsmålet tilbake. Han tenkte litt så svarte han smilende

“Moren din…“

Hvem ville du valgt? Og hvorfor?  Jeg vet at jeg fikk noe å tenke på.

De vakre bildene av mamma og pappa er tatt av Fotograf Hilde Brevig.

 

Korn og glade kjerringer!

En god start på dagen, hva er egentlig det? Her huset, om du spør de tre gutta jeg lever med, tror jeg de ville svart: frokost som ofte består av korn/gryn, og at jeg er glad, men ikke skravler så masse.

Jeg er alltid ute etter gode oppskrifter som er enkle og næringsrike til oss i familien! Jeg er ingen Ingrid Espelid Hovig, men har jo vokst opp med henne. Og vil jo gjerne tilby familien min god mat som også er sunn og metter. Det er her byggrynsgrøt nå er blitt en favoritt! Det sies også at kvinner som ikke kunne lage byggrynsgrøt, ikke var like ettertraktet som kjerringemner. Jaggu godt jeg er gift allerede!!

Jeg kjøper byggryn som er økologisk på Lokal Kolonial, ta gjerne med egen beholder. Eller så får du det i papirpose.

Bygg

Mat jeg skal lage må ikke kreve all verden av meg! Jeg har ikke slik passion for matlaging, jeg har passion for å spise!

Men så til min nye oppdagelse, byggryn. Bygg er den første kornarten vi mennesker begynte å dyrke, og den er an av verdens viktigste. Den er super for oss kvinner i vår beste alder. Den har et høyt innhold av løselig fiber, spesielt et fiber som heter betaglukan. Det bra både for nivået av kolesterol i blodet, samt at kan virke regulerende på blodsukkernivået (dette er jo supert for å forebygge diabetes og er bra for de som allerede har det) Dessuten er det bra for å forebygge hjerte og karsykdommer.

Byggryn bør legges i vann over natten i kjøleskapet, i den mengden du trenger.

20160801_103637

Oppskrift for damer som liker det enkelt! ca 4 porsjoner.

Byggrynsgrøt

  • 2. dl økologiske byggryn (legges i vann i kjøleskapet kvelden før)
  • 1 liter melk
  • 1 dæsj mineralsalt
  • 2 dl lettkokt økologiske havregryn

Hel av vannet fra byggrynene. Putt byggryn og melk i en kjele la det hele småkoke i ca 15 minutter til byggrynene er møre. Jeg rører litt i grynene underveis. Så tilsetter du havregryn og lar det hele stå noen minutter «å kose seg»! Så litt salt!

Jeg tar det jeg har på toppen. Det kan være sukker/kanel, eplebiter, hakkede mandler eller andre nøtter/frø, rosiner, friske eller frosne bær.

IMG_3263

Byggryn er fint å bruke i supper, salat, i gjærbakst og puddinger. Jeg skal også prøve å erstatte ris til middag med byggryn.

Jeg for min del tar den i grøtform til frokost eller lunsj! Den er like god kald som varm!

May it do you good!

Klem Bianca

20160525_161958
 

Jeg er en skikkelig «listeJunkie»

Er du som meg og elsker å lage lister? Eller, det er vel ikke selve lista jeg elsker men følelsen det er å skrive lister. Få det ut av hue. Det beste er egentlig å kryss ut eller streke over med fet tusj… hm. Skikkelig go`følelse.  Enig?

Jeg har lyst å gi dere mitt hotteste listetips. Jeg har selv fått det av Geir, min kollega. Siden den gang har jeg brukt den både privat og på jobb hver eneste dag! Det kan hende du har fått tipset før enten på foredrag, kurs eller på nett. Nettopp fordi jeg elsker måten å sortere livet på.

Det er også en fin måte å starte dagen på. Eller så kan du lage den før du legger deg, slik at du slipper å tenke på alt du må gjøre i morgen. Funker som smør for meg!

Lista består av tre viktige ord må, bør og kan.

20160803_193335

Jeg har lyst å si litt kort om hver og en av de. Da jeg opplever å ha en del erfaring med denne lista. Siden jeg er så lidderlig glad i å stryke ut, lurer jeg meg selv ofte til å gjøre de «lette» og minst tidkrevende oppgavene først!! Fordi, da kan jeg stryke ut. Får da ikke gjort de viktigste, som overføres til neste dag. Ugh. Ikke fall for fristelsen..

Når det kommer til ordet

20160803_193001

er dette det viktigste du skal ha gjort i løpet av dagen. Hva MÅ du ha gjort for å være fornøyd, eller hva er helt nødvendig å ha gjort? Sørg for å ha realistiske forventninger til deg selv. Ikke pøs på med MÅ oppgaver. Velg ut, selekter. Jeg bare hopper i de kjipeste oppgavene, som det første jeg gjør. Tar den telefonen jeg gruet meg til. Tar tak i papirer som må sendes og oppgaver som ofte blir som en tung sky i en ellers fin hverdag.

Siden jeg er så opptatt av å unne meg selv gode ting. Putter jeg alltid inn et «gode» på Må, i løpet av dagen. For eksempel stikke innom Kari, min bestevenninne på en kaffe. Eller lage noe godt til kvelden. Tid til å lese et blad jeg gleder meg til. Ja for vi MÅ kose oss i hverdagen.

Så er det

20160803_193034

Her skal du kun skrive opp ting du bør gjøre, men disse har ikke større prioritet enn MÅ. Dette er ting som fort blir flyttet til MÅ om du drøyer for lenge. Det er alltid så deilig å komme gjennom bør. Det er ekstra klapp på skulderen for realistisk listebruk. Det er også her, lov å putte inn enda et gode.

Siden vi både MÅ og BØR kose oss.

Siste er

20160803_193058

Her skal alt du kan gjøre stå, det minst viktige. Ofte står det mye moro på min liste under kan. Eller ting jeg lenge burde hatt tatt tak i, men som ikke er viktig enda. For eksempel rydde i bilder på PC en, tatt et tak i kjelleren, bestille ved selv om det fortsatt er sommer, sjekke om jeg har gode betingelser på låna mine.

Når jeg fråtser i KAN lista, da har jeg ofte mye energi, og nyter følelsen av å være i forkant. Ofte overføres min kan, fra dag til dag eller uke til uke.

20160803_195820

Du kan bruke denne lista til alt. For eksempel må, bør, kan, til de ulike årstidene. Eller lag deg en egen liste over vedlikehold av huset, bilen, eller leilighet, deg selv? Mulighetene er ubegrenset.

PS av erfaring ikke lag liste til partneren din!! Det blir bare krøll, hihi.

Har du et hot listetips? Del det gjerne med meg og oss.

Lag deg en fin kveld og en deilig start på dagen i morgen du også!

 

Hvis du ikke tror på heltinner, kan du aldri bli en.

I Går gikk startskuddet, for en helt ny hverdag for meg. Den blir annerledes, selv om jeg nå i flere år har laget daglige blogginnlegg i hodet. Ting jeg blir opprørt av, saker som berører, historier som treffer, inspirasjon som bør deles. Nå sitter jeg her på kjøkkenet med kaffekopp, og det eneste jeg har pyntet meg med er et stort smil om munnen. Det er så mye jeg vil formidle. Så jeg må roe ned og ta tiden til hjelp.

Men, jeg har lyst å forklare begrepet Hverdagsheltinne, og hva det betyr for meg.

Hvis du tenker tilbake til når du var liten, hvem var din Hverdagsheltinne? Og hvem er det nå? Jeg er overbevist om at de fleste av dere tenker på en kvinne dere har eller har hatt i hverdagen. Som dere setter stor pris på. Jeg tror de fleste får gode assosiasjoner til ordet Hverdagsheltinne?

Min aller første heltinne var min tante Hjørdis, hun døde for noen år siden, men heldigvis lever heltinner alltid. Fordi de befinner seg mer inne i oss enn utenfor, når de først har satt spor. Hjørdis var en veldig annerledes dame. Hun var «sjødame» fra hun var 16, reiste verden rundt. Var gift 3 ganger før hun var 30. Elsket indianere, drømmefangere, hekser og drager. Hadde en stor grønn drage tatovert på skulderen. Hun fikk aldri barn, men ønsket seg alltid en «skokk». Hun hadde vakre rampete øyne som hun valgte å sette i meg. Med det mener jeg at jeg fikk oppleve hennes eventyrlige kjærlighet. Hun ble ofte sett på som «gæren» som vi sier i Horten hvor jeg kommer fra. Hun bannet grovt og høylytt. Sang og plystret når livet var godt!

Hun ble min heltinne tidlig. Nettopp fordi hun var annerledes, og var stolt av det. Hun lærte meg en av de tingene jeg har hatt størst glede av. Og virkelig vil trenge nå som blogger. Hun sa

hva andre tenker...

Hun mente at vi skulle lytte til de vi spurte om råd, som ville oss vel og var glade i oss. Alle andre, uviktig!! En befriende tanke, ikke sant?  En god måte å leve på. Selv om det kan være vanskelig. Du slår rett og slett opp med Jante. Denne indianeren arvet jeg av Hjørdis, han minner meg på dette hver eneste dag, for det er lett å glemme. Lett å ville bli likt og anerkjent av alle.

20160803_104224

Selv om Hjørdis er død, er hun med meg hver dag. Jeg kan snakke med henne også. (ikke slik dududu) Men jeg stiller henne spørsmål, nettopp fordi jeg vet ofte hva hun ville svart. Hennes svar til meg baserte seg alltid på at hun ville meg det beste, trodde på meg, oppmuntret meg og var glad i meg.  Ofte er det slike svar jeg trenger når jeg står fast, og tviler på hva jeg skal gjøre. Hun er en del av hverdagen og er min heltinne.

Alle kvinner trenger å være heltinne først og fremst i sin egen historie, i sitt eget liv. Våge være seg selv, våge være annerledes, våge være ekte. Viktigst av alt være glad i seg selv, også.

Du er hovedpersonen, ikke en statist eller en som skal fylle en birolle. Vi er alle forbilder om vi vil eller ei! Noen trenger at du er akkurat deres Hverdagsheltinne, mest sannsynlig er du det allerede for mange. Hvilke spor setter du i andres liv?

Hvis du ikke tror på heltinner, kan du heller aldri bli en.

Alle helter/heltinner sloss ofte MOT noe, oftest det onde. Jeg for min del som selverklært Hverdagsheltinne ønsker å jobbe FOR noe.

Deler dette med dere senere i dag. Nå er det alt for sen frokost og volleyball med gutta.

Lag dere en fin dag

Klem Bianca

 

Nå skjer det!

Det er akkurat nå her på Nøtterøy kornet er på sitt aller, aller kraftigste. Mange hundre ivrige hender har høstet de saftigste jordbær. Purra og løken strutter så du kan kjenne tårene presse på bare ved synet.

De som har sådd kan nå høste.

Jeg har også sådd for lenge siden, et lite frø som ble til en drøm, som i dag ble til mitt første blogg innlegg.

Men, har du også opplevd å ha en drøm som plutselig ikke er en drøm lenger?

Drømmen er ikke langt der oppe eller langt der fremme. Den er her, akkurat nå og det er bare å gripe den. Hoppe i det. Likevel så nøler du? Eller jeg.

I dette tilfelle er det jeg som nøler nå. Drømmen er her, rett foran meg. Jeg tror selve nølingen dreier seg om den siste «syretesten». For meg er denne testen ofte spørsmål jeg stiller meg selv bevisst eller ubevisst. De må besvares før drømmen kan bli virkelig.

Spørsmål som våger jeg? Vil jeg, virkelig? Kan jeg? Vil jeg fikse det? Er dette DET jeg drømte om? Er målet og visjonen for bloggen tydelig nok? Har den liv? Vil dere like den? Er det plass til meg? Er jeg motivert nok?

20160802_123636

Svaret mitt er og blir et ruvende JA! Jeg er klar, jeg er her. Det blir blogg. Fra i dag. Fra akkurat nå.

En blogg blir ikke bare til.. Jeg har mange å takke, først å fremst mannen min Espen som hele tiden har heiet, dyttet, oppmuntret og lagt tilrette for at jeg skal putte energi og tid ned i dette. Han tror så inderlig på meg og denne bloggen, det er lidderlig sexy i mine øyne. ♥

Plattformen jeg skal få muligheten til å boltre meg på er hos ingen ringere enn United Influencers. Med Thomas Moen i spissen, har jeg fått alt jeg kan drømme om. Ja han er en fantastisk støttespiller, med massiv kunnskap, karisma og en inspirerende måte å lære bort på. Uten han, ingen blogg.

Influencers

Det har sannelig vært en lang og hard prosess for meg dette. Jeg har ønsket det lenge, samtidig som jeg har vært usikker. Kviet meg, drøyd det hele ut, hatt unnskyldninger, samtidig som jeg har drømt og drømt og drømt.

Drømt om å gjøre en forskjell i kvinners hverdag. Drømt om å representere noe jeg selv savner i blogg verdenen. Et kvinnelig frikvarter. Noe annerledes, en blogg som viser levd liv. Ekte, ikke perf(ekte) kvinner.

En blogg for kvinner mellom 35 og 55 som har til hensikt å gjøre vår kvinnelige verden, bedre, enklere, morsommere, klokere, og vakrere. Jeg ønsker å by på inspirasjon til mer egenomsorg, mer egenkjærlighet.  Hele fundamentet til denne bloggen bygger på mantra jeg laget for snart 10 år siden.

Mitt mantra

Da jeg gikk fra å ikke bare overleve, etter at mannen jeg elsket tok sitt eget liv. Men til å leve igjen, på en god måte for meg selv og alle de rundt meg som betyr alt for meg. Og som jeg betyr masse for.

Jeg ønsker å inspirere deg til å ta flere smarte livsstilsvalg, gi deg tips til mer handlekraft. Gi deg lesestoff, øvelser og refleksjoner som vil gi mer takknemlighet i eget liv, samt masse mindfulle tips.

Kanskje du vil prøve noen av mine freshe hverdagsvalg? Eller nyte lesestoff som skaper energi og et fortjent frikvarter i eget liv. Jeg ønsker å bety noe for dere.

Jeg har ingen sannheter selv etter 41 år, bare masse perspektiver, inspirasjon og ideer som har blomstret etter møte med mange tusen kvinner disse siste årene som kurs og foredragsholder. Jeg gleder meg massivt til en hverdag som blogger og til å få dele dette med dere.

20160802_123738

Dette vil jeg ikke få til alene. Nå er det endelig DEG, MEG og OSS.

Lag deg en fantastisk kveld!

Bianca

PS i morgen får du vite hvorfor jeg har valgt å kalle bloggen Hverdagsheltinne.