Det som betyr noe – Når noen er borte

Alle bærer vi på noe eller noen, alle har vi opplevd å miste!

Men heldigvis så går det ikke ann å miste noe eller noen uten å også få noe, du vil alltid sitte igjen med et minne!

Og det er din oppgave å bevare, hente frem og ha glede av det! Eller kvitte deg med det! Rydde det vekk!

Jeg har mange gode minner fra mitt liv, jeg samler på disse gode minneverdige hendelsene.

Et av mine aller kjæreste minner har jeg fra Anna. Min aller beste venn noensinne. Jeg elsket henne rett og slett. Vi møttes for 6 år siden, hun døde i fjor 93 år gammel. Jeg klarer fortsatt ikke å ta det helt inn, der innerst inne at jeg ikke skal klemme henne mer, ta på henne, le sammen med henne, snakke med henne.

At hun og jeg ikke skal drikke kaffe mer. Jeg, av blomster koppen hun ga meg, som alltid stod der å ventet på meg.

Jeg har hatt mange av mine fineste øyeblikk i livet sammen med Anna. Jeg fant henne på et aldershjem, hun fant meg i en innholdsrik hverdag. Sammen fant vi gleden av hverandre.

20161007_135724

Gleden det er å finne lykke i de små øyeblikk. Gleden i at noen trenger deg, ønsker deg og ser deg! Gleden av å se glede i andres øyne over å møte deg!

Anna, var en juvel i mitt liv. Hun fikk meg til å skinne. En gammel sjel som hadde så mye å dele, mye å fortelle, så mye å gi, men få som ville høre!

Jeg VILLE høre. Det hun ga tilbake av historier og opplevelser vil for resten av livet leve videre i meg. Jeg bærer med meg Anna.

Noen ganger finnes kjærlighet der du minst aner det, men den vil ta slutt, fordi livet forandrer seg!

Du og jeg sitter igjen med et minne!

Som vi kan hente frem, tenke oss tilbake til, føle, kjenne, sanse og ta innover oss. Den mektige takknemligheten over det som har vært! Fordi det som betyr noe nå Anna, er hvordan jeg velger å ta vare på «våre» minner! Du skal vite at de er like kjære for meg som timene og dagene vi hadde sammen!

om litt er kaffen klar…..Hvem skal du drikke kaffe med i dag?

Minneverdige klemmer

Bianca Simonsen

Hverdagsheltinne på facebook

 

Noe å spare til, være stolt av, OG nyte.

Interiør med mening!

Har du noen gang arvet noen? Opplevd alt det som følger «med» et menneskes levde liv?

Jeg har en tanke om hva som skal være igjen etter meg! Og hvordan jeg skal nyte å ta denne kontrollen underveis, derfor!

Det er på tide å tenke investeringer i livet mitt!

Jeg vil eie mindre. Derfor har jeg en prosess der jeg selger, gir bort og kaster, som om jeg skulle flytte. Jeg vil at det jeg sitter igjen og eier har mer verdi og vokser mens jeg nyter det! Hva med å investere i kunst?

Mitt kunstverk «Last danse» er malt av en stjerne fra Horten. Marit G Bogstad! Hun har akkurat kommet hjem etter en utstilling i London ta en titt her

Det er så rått det denne dama får til, hun driver også Galleri i Horten. Pushwagner var der nettopp både i kunst og kropp!

Så kunst:

Det er hyggelig å spare til, det en smart investering, det gjør folk glade og det er hyggelig å arve!

Ta en titt på noen av Marits bilder du!

wrapped in love

Wrapped in love

summer dream

Summer dream

first love

First love

angel butterfly

Angel butterfly.

Hun har mye for enhver smak. En gang der fremme, kan det hende du angrer på at du ikke fulgte mitt hotte tips! Her på øya hvor jeg bor, kjenner jeg noen som kunne eid et av Munchs mest kjente malerier, men de gjør det ikke! Så ta en titt om det fristet!

Geraldine hjemmeside

Geraldine på Facebook

Ofte tar jeg meg i å kjøpe en hel del smånips. Det er det slutt på! Nå sparer jeg til kunst eller produkter jeg virkelig digger.

Ting det ikke finnes masse av, ting som får frem en god følelse hos meg. Færre ting som betyr mer, og er verdt mer!

Dessuten skal jeg kvitte meg med nesten alt jeg eier om 8 og et halvt år! Det MÅ bli mindre ting. Og jeg vil at det jeg har virkelig betyr noe!

Kanskje du har noen «hotte» investerings tips også?

Kunstneriske klemmer

Bianca Simonsen

Foto: Er hentet fra Marits hjemmeside. 

 

Halloween DIY enkelt, billig og fint!

Kule lyslykter.

Halloween, vi kan glede oss, kose oss, forberede oss, kvie oss, protestere vilt og hemningsløst. Unasett er Halloween kommet for å bli.

Her kommer et lite smart, enkelt, billig og morsomt tips til kul halloween pynt! Dessuten er det gøy å lage sammen.

Mest sannsynlig har du det meste i hus allerede.

Dette trenger du:

  • Tomme glass i ulik størrelse
  • Saks
  • Sort penn og/eller (Lim/plast øyne)
  • Gassbind
  • Sportsteip
  • Plaster teip/hvit teip
20161002_11394620161002_114824

Når du har alle tingene er det bare begynne å surre teip eller gassbind på. Jeg passer på at gassbind og teip ikke kommer over toppen av glassene, da jeg ønsker å ha lys oppi! Pass på å aldri gå fra levende lys. Disse passer perfekt til de elektriske lysene også!

Du kan selvfølgelig ha hva du vil oppi! Lage du av store glasskrukker kan de jo fylles opp med godis, å settes på trappa!

Lim eller tegn på øyer. Lurt å trene litt først for å få det uttrykket du vil ha.

20161002_114716_00120161002_11580620161002_120443

Jeg har ikke funnet på ideen selv, så det engang på coveret i et DIY blad på Walmart i USA. Men først nå fikk jeg laget dem selv!

Synes de er skikkelig fine. Og vi bruker ting vi ofte har i huset! Sparer miljø og penger. Rett og slett et bedre valg! Vinn Vinn..

20161002_120627

Buhuuu Klemmer

Bianca Simonsen

Hverdagsheltinne på facebook

 

Å ha hjerte i øynene!

Du var den.

Mange ganger i livet er det lett å glemme hva som virkelig betyr noe. Jeg har lyst til å fortelle deg om historien jeg fikk fortalt fra en jente med mange brutte relasjoner bak seg! Nå var hun voksen og jeg hadde akkurat spurt henne «Var det noen som så deg? Noen som viste deg omsorg?»

Da fortalte hun om deg, du var den!

Den ene, den viktige, den betydningsfulle. Den som så henne, den som var der, den som orket når ingen andre orket!

Det hun fortalte gjorde noe med meg! Hun så meg rett i øynene og sa…

Hver eneste dag tok hun imot meg, med et smil, et hei og et rusk i håret. Ofte stod jeg der med frokostrester i ansiktet og fortsatt varmen fra senga i meg! Jeg var trøtt…

Av en eller annen grunn slapp den stressa følelsen jeg hadde med meg hjemme ifra i det øyeblikket bilen stoppet på utsiden i barnehagen. Det første som møtte meg, var lyset i vinduene, jeg kunne se tegningen min og konturene av barna som allerede hadde kommet. Jeg fortsatte å titte…

Bianca&Espen25Juni2014 168550

Men det var ikke før mamma åpna døra at jeg fikk øye på henne. Hun var der, nesten alltid. Noen ganger var hun syk også. Det var jo ikke rart så mye diare, forkjølelse, snørr og øyekatarr som floerer i en barnehage.

Men når hun var der, da smilte hun, alltid!

Hun så meg. Ikke bare tittet på meg, men så meg. Hun pratet med meg og ikke bare til meg! Hun undret seg ofte sammen med meg. Lærte meg masse. Det var mange barn å passe på og ta seg av, og masse som skulle gjøres. Allikevel tok hun seg tid, tid til å stoppe opp for å spørre om hvordan jeg hadde det. Hun hadde tid til å vente på svaret også.

Jeg følte meg viktig, jeg var viktig og det var henne som gav meg den fineste starten på resten av livet!

Hun fikk meg til å føle meg trygg. Hun var den, som jeg siden skulle lære at var den signifikante andre. Du skjønner jeg ville også jobbe med barn. Tenk å få bety det for noen som hun betyr for meg! «Har du fortalt dette til henne, spør jeg?»

«Det har jeg svarer hun, jeg fant henne igjen for noen år siden». Det ble jeg glad for å høre.

Jeg satt der etter å ha hørt historien hennes, jeg hadde hørt den mange ganger før i ulik drakt, men den handlet ofte om det samme. De som gav det lille ekstra. Ofte jobbet de i barnehagen, de som har hjerte i øynene og ser de som trenger det som mest, også!

Jeg er så takknemlig for at dere rommer ungene våre både med en profesjonell kunnskap og med et medmenneskes omsorg!

Huskersågodtselv klemmer

Bianca Simonsen

Hverdagsheltinne på facebook

Foto: Hilde Brevig

 

Følelsen av å være en surra (forbanna) svinestek

Hele sommeren har jeg svinset rundt i lette kjoler, mye skjørt og bikini. Høsten har jo vært så deilig også, sol og varmt! Noen måneder fri for sømmer, linninger, og kroppsnære tekstiler.

Når varmegradene synker, dukker strømpebuksa opp.

20161008_150623

Ja bare ordet får meg til å bli uggen, ikke fordi at strømpebuksa ikke er et genialt plagg. Men fordi at den som har tegnet dem, tydeligvis er totalt ukjent med i hvert fall MIN kroppsfassong!

Det å ta på en strømpebukse oppleves for meg som å skulle tre en gummihanske på hodet. (Det har jeg nemlig prøvd en gang!!) Det er vondt, irriterende, trangt, og du blir veldig veldig svett! 

20161008_153314

Ofte blir jeg skikkelig hissig, da er også faren større for å lage litt mer luft mellom maskene, fordi jeg har klart å tre fingeren gjennom buksa… Og hullet som da kommer til syne er større enn det som er «tekkelig» i min arbeidshverdag!

Du tenker kanskje at jeg har kjøpt for liten størrelse? Det har jeg ikke! Jeg har prøvd alle størrelser og MANGE typer!

Har jeg small, får jeg bare buksa opp til rett over knea. Har jeg medium får jeg den på, men den prøver aktivt å dele meg i to rundt livet. Jeg eser ut under linningen, og forby det å plutselig måtte på do, da får du den nesten ikke av. Når du først sitter på do, blir du sittende og grue deg inderlig til å dra den på igjen. Høres det kjent ut? Hvis ikke del med meg hvorfor?

Hva med størrelse large? Hallo, joda da er alt deilig bortsett fra at jeg er såpass kort i overkroppen at jeg får en topp med på kjøpet.(Lekkert, se det for deg) OG jeg får halve strømpebuksa opp av skoa, eller inne i skoa. Så da må jeg eventuellt kjøpe nye sko med plass til en halv strømpebukse foran inne i skoa!

20161008_155837

De værste er faktisk de som siger ned i skrittet sånn at du rett og slett har et «garn» mellom låra. Du må vri og jokke strømpebuksa på plass konstant! Jeg hater det!

Skulle jeg falle for en strømpebukse med litt rampete store hull, da ser i alle fall jeg ut som ei surra svinestek..

Hvorfor? Kan noen si meg hvorfor det må være sånn? Og er det bare meg???

Ja til snille strømpebukser klemmer

Bianca Simonsen

Hverdagsheltinne på facebook

 

Glede i husarbeid?

Finner kvinner fortsatt glede i husarbeidet? Eller har noen noen gang gjort det?

Det kan tenkes at jeg er ganske så traust i tankegangen i dette innlegget!

Men jeg liker husarbeidet, sånn skikkelig. Det blir ofte underprioritert fordi jeg har så mange andre «viktigere» oppgaver! Jeg er jo også mamma, kone, venninne, blogger, forerdagsholder, Gründer og deleier i firmaet Gjør en forskjell AS.

Samtidig opplever jeg at denne «husmorrollen» påvirker og er viktig også i alle de andre rollene jeg nevnte over!

20161007_113522

La meg forklare. Når jeg vet hvor ting er, er jeg glad. Oversikt gir meg hverdagslykke. At jeg har hatt tid til å rydde og kaste. Lister på hva som trengs nytt. Det at ting er vasket, brettet og ligger på plassen sin. Dette gir meg fred!

Det å ha rent hus, er det beste utgangspunktet mitt for å drive med alt det andre. Da har jeg orden, ro i hodet og kroppen til å skrive, lage foredrag og planlegge dagene.

Det å ha overskudd og glede til å lage mat og bake.. Herregud da er jeg på en god plass i hverdagen. Når det lukter bakeverk her i huset og jeg samtidig kan ta en dans etter Michael Jackson på kjøkkenet. Da er det godt å være meg!

Jeg opplever også at en skikkelig reingjøring bidrar til:

  1. Det fineste formen for trening både for kropp og sjel i mitt liv. (Sett på musikk yeay, move that body!!)
  2. Rent hus, mye nytelse etterpå i å beskue mesterverket og ta det inn.
  3. Når jeg tenker meg om, får jeg ofte anerkjennelse av de i huset her også! «Så godt det lukter mamma», «så fint det er her»! «Takk for at du ryddet i tingene mine!»

Check, check, check…

Blir ofte blomster på bordet og godfølelse av sånt!

Lenge leve husmora i meg! og deg?

Fremmedbøtta klemmer

Bianca Simonsen

Hverdagsheltinne på facebook

 

Hu som var der!

Når livet smeller til deg rett i pappen, hardt, uforberedt og sinnsykt vondt! Når det vanskelige livet virkelig kommer snikende. Og du ligger der alene på natta med uro som eneste følgesvenn. Når du opplever deg selv som en klovn uten et nummer i eget liv! Eller en ballerina i for trang trikot. Eller akrobaten som nå er invalid. Følelsen av fortvilelse, sorg, tankekjør og meningsløshet.

Alle har vi disse følelsene fra tid til annen.

Hvem griper du etter i tankene dine? Hvem vil du ha nær? Hvem har det som skal til for å være der for deg? Hvem får deg rolig? Hvem får deg til å le i all galskapen? Hvem tar deg i armene sine og lar deg gråte?

Jo, venninna di.

Hu som alltid «bare» er der. Det kan hende hun bor langt unna, at dere ser hverandre sjelden. Det spiller ingen rolle, fordi vennskap kjenner ikke avstand. Vennskap kjenner bare kjærlighet, omtanke og anerkjennelse.

Tenk tilbake på livet ditt, historien din, uansett om hun har vært en del av den lang tid eller bare en kort stund!

Hvem er egentlig du og jeg uten henne?

Hun som alltid stiller opp, som kommer når du trenger det! Som ikke sier «ring, hvis du trenger meg», men som heller ringer deg! Ikke hun som sier «kom når du vil», men hun som kommer til deg. Joda, du vet at du kan ringe og komme når som helst også!

Men det er hun som tar initiativet, fordi hun vet at du ikke engang har energi til å unne deg selv det beste, henne.

Hun som elsker ungene dine som sine egne. Som liker mer av deg enn noen annen. Som alltid unner deg det beste, heier deg opp og frem! Tror på deg!

Hvor magisk er det ikke å ha et slikt menneske, eller kanskje til og med flere i livet sitt? Selv takknemlighet kan virke «tamt» i slike stunder!

31280251_l

For meg er et slikt vennskap selve sikkerhetsnettet i hverdagen min. Et nett av lojalitet, omsorg, glede, humor og kjærlighet som gjør at jeg tør å danse på line i dette livet! Som gjør at hun, og jeg blir mer enn bare oss to! Mye mer.

I dag er dagen for å anerkjenne den eller de du har kjære. Hvem får deg til å danse på line i livets sirkus? Hvem tar deg imot når du faller?

«Kari Andreassen det er deg» klemmer

Bianca Simonsen

Hverdagsheltinne på facebook

Foto av Kari og Bianca: Eivind Foyn Bøe

 

Hva synes du om promillekjøring?

Jeg tok meg i det, akkurat i det fingeren min fant det den lette etter…

Har du kjent suget? At du i en brøkdel av et sekund opplevde å kjenne på kroppen forstadiet til å krasje? Hjerteklapp, øresus, og en stor takknemlighet for at du holdt deg på veien!

Husker du hvorfor det skjedde?

20161005_172557

OVER halvparten av bilistene mellom 23 og 35 oppgir i en undersøkelse at de både tekster og bruker sosiale medier mens de kjører bil!

Om du ikke gjør det selv! Har du sett det, sittet på? Jeg tror det er allment akseptert og lite fokus på det.  Så da er det neste spørsmålet: Sier du ifra?

Jeg tror de fleste av oss har kjent på behovet for å skrive en beskjed, eller svare på en henvendelse som har kommet! Et kjapt svar på en mail, eller en like eller to på Facebook, det kan vel ikke gjøre noe! Du har kanskje filmet mens du kjørte eller tatt bilder? Det går oftest bra, men noen blir ansvarlig for andres død!

Hva tenker du om fyllekjøring?

Vet du at det å skrive SMS når du kjører er som å ha en promille på 0,8? Det betyr at du har ca. 23 ganger så stor risiko for å krasje, fordi du skriver SMS!

Hva hvis det du krasjer inn i er et barn? Hva tenker du da? Hva gjør du da? Det er så fort gjort og det er umulig å endre på når det først har skjedd.

Gjør heller noe med det nå, legg bort telefonen mens du kjører! Er du flink? Smitt noen andre med den sunne holdningen din!

Jeg sluttet for 5 år siden, men må fortsatt «passe» på meg selv!

Hendapårattet og blikketpåveien klemmer

Bianca Simonsen

Hverdagsheltinne på facebook

Kilde :VG og NAF 

 

Julebrusen er her…

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg blir litt amper over at julebrusen er her allerede, joda jeg vet at mange blir glade også, men.. ikke alle.

Jeg valgte for noen år siden å gjøre noe med denne ampre følelsen. Det jeg gjorde gjør at når jeg nå finner årets første julebrus, betyr det noe bra for meg!

Den representerer rett og slett en kvalitetssikring!

20161004_153737

(Beklager til deg som mener dette er FEIL julebrus)

Det er noe med jula, som vekker sterke følelser hos de fleste av oss, og veldig ulike følelser. Noen kjenner glede, spenning, forventninger, sitring. Andre stress, fortvilelse, utilstrekkelighet, frustrasjon, og skuffelser. Jeg tror de fleste har en kombinasjon!

Jeg hadde i mange år et komplisert forhold til jul, fordi det var et puslespill av forventninger og tradisjoner jeg ALDRI fikk til å gå opp. Det var alltid noen som ble skuffet, noen jeg ikke kunne prioritere og jeg ventet ofte til siste liten med å ta avgjørelser. Gruet meg, helt frem til det var uunngåelig. Høres det kjent ut?

For mange år siden, åtte for å være nøyaktig satte vi, vår lille familie, oss ned og laget oss en jul som skulle være god for oss fire, først og fremst. Mange ble lei seg for at vi ikke prioriterte dem, og for at vi brøyt noen tradisjoner. Men jeg er evig takknemlig for at vi skapte «vår jul» som vi gleder oss til!

Nå minner årets  julebrus meg på å kjenne etter om jeg gleder meg, eller om jeg har noen avgjørelser jeg må ta for å kunne glede meg til jul!

Derfor ville jeg dele det med deg! – Det er NÅ det er lurt å kjenne etter

Det er nå det er smart å stille seg spørsmålet:

  • Gleder jeg meg til jul?

Svarer du nei kan neste spørsmål være et dytt i riktig retning!

  • Hva kan jeg gjøre allerede i dag for at jula skal bli en hyggelig høytid også for meg?
  • Hva er den første lille tingen?

For å ta det på alvor og kunne få det slik som du vil, må du først og fremst gi det bevissthet. Og kanskje tenke helt nytt! For det du ikke gir bevissthet vil gjøre noe med deg!

Jula kommer ofte fort på kjerringa, er min erfaring!

Julebrusklemmer

Bianca Simonsen

Hverdagsheltinne på facebook

 

Mammas hender..

Vi alle har noen minner som er sterkere enn andre fra barndommen. Noen som stikker seg ut selv i voksenlivet! For meg er det mammas hender. Jeg var ofte syk som liten, var en slik øre, nese, hals unge som ofte hadde øreverk på natta.

Når jeg hadde vondt trakk jeg meg ofte bort, ville være alene. Og ble det for vondt gråt jeg! Da kom alltid mamma og pappa inn. Jeg er blitt fortalt at jeg lå med hodet ned i puta og kjente på hendene deres for å finne ut av hvem av dem det var! Når jeg fant mammas hender med lange negler roet jeg meg! Det var mammas hender som skulle til. Det var i hennes hender jeg fant trøst og omsorg.

Bianca&Espen25Juni2014 167349 kopi

Mammas hender står for omsorg og kvinnelighet for meg! Hun tok seg alltid tid til å stelle de lange rosa og røde neglene sine. Du ser hendene til mamma og pappa her.

Jeg kan sannelig ikke huske å ha sett neglene til mamma ustelte mer enn ett par ganger i løpet av mine 41 år.

Jeg har arvet dette ønsket om å ha velstelte negler. Jeg må nok jobbe litt mer for det, siden jeg ofte graver i bedd, bærer stein, sager og herjer med hendene mine. Likevel tar jeg meg tid til å stelle neglene mine. Jeg elsker disse små øyeblikkene som mamma har gitt videre til meg! Egenomsorg i en liten flaske! Når jeg har det bra er neglene fine!

Så det mange forbinder bare med jåleri, kan være så uendelig mye mer for andre!

Lakk klemmer

Bianca Simonsen

Hverdagsheltinne på facebook