Hvis du ikke tror på heltinner, kan du aldri bli en.

I Går gikk startskuddet, for en helt ny hverdag for meg. Den blir annerledes, selv om jeg nå i flere år har laget daglige blogginnlegg i hodet. Ting jeg blir opprørt av, saker som berører, historier som treffer, inspirasjon som bør deles. Nå sitter jeg her på kjøkkenet med kaffekopp, og det eneste jeg har pyntet meg med er et stort smil om munnen. Det er så mye jeg vil formidle. Så jeg må roe ned og ta tiden til hjelp.

Men, jeg har lyst å forklare begrepet Hverdagsheltinne, og hva det betyr for meg.

Hvis du tenker tilbake til når du var liten, hvem var din Hverdagsheltinne? Og hvem er det nå? Jeg er overbevist om at de fleste av dere tenker på en kvinne dere har eller har hatt i hverdagen. Som dere setter stor pris på. Jeg tror de fleste får gode assosiasjoner til ordet Hverdagsheltinne?

Min aller første heltinne var min tante Hjørdis, hun døde for noen år siden, men heldigvis lever heltinner alltid. Fordi de befinner seg mer inne i oss enn utenfor, når de først har satt spor. Hjørdis var en veldig annerledes dame. Hun var «sjødame» fra hun var 16, reiste verden rundt. Var gift 3 ganger før hun var 30. Elsket indianere, drømmefangere, hekser og drager. Hadde en stor grønn drage tatovert på skulderen. Hun fikk aldri barn, men ønsket seg alltid en «skokk». Hun hadde vakre rampete øyne som hun valgte å sette i meg. Med det mener jeg at jeg fikk oppleve hennes eventyrlige kjærlighet. Hun ble ofte sett på som «gæren» som vi sier i Horten hvor jeg kommer fra. Hun bannet grovt og høylytt. Sang og plystret når livet var godt!

Hun ble min heltinne tidlig. Nettopp fordi hun var annerledes, og var stolt av det. Hun lærte meg en av de tingene jeg har hatt størst glede av. Og virkelig vil trenge nå som blogger. Hun sa

hva andre tenker...

Hun mente at vi skulle lytte til de vi spurte om råd, som ville oss vel og var glade i oss. Alle andre, uviktig!! En befriende tanke, ikke sant?  En god måte å leve på. Selv om det kan være vanskelig. Du slår rett og slett opp med Jante. Denne indianeren arvet jeg av Hjørdis, han minner meg på dette hver eneste dag, for det er lett å glemme. Lett å ville bli likt og anerkjent av alle.

20160803_104224

Selv om Hjørdis er død, er hun med meg hver dag. Jeg kan snakke med henne også. (ikke slik dududu) Men jeg stiller henne spørsmål, nettopp fordi jeg vet ofte hva hun ville svart. Hennes svar til meg baserte seg alltid på at hun ville meg det beste, trodde på meg, oppmuntret meg og var glad i meg.  Ofte er det slike svar jeg trenger når jeg står fast, og tviler på hva jeg skal gjøre. Hun er en del av hverdagen og er min heltinne.

Alle kvinner trenger å være heltinne først og fremst i sin egen historie, i sitt eget liv. Våge være seg selv, våge være annerledes, våge være ekte. Viktigst av alt være glad i seg selv, også.

Du er hovedpersonen, ikke en statist eller en som skal fylle en birolle. Vi er alle forbilder om vi vil eller ei! Noen trenger at du er akkurat deres Hverdagsheltinne, mest sannsynlig er du det allerede for mange. Hvilke spor setter du i andres liv?

Hvis du ikke tror på heltinner, kan du heller aldri bli en.

Alle helter/heltinner sloss ofte MOT noe, oftest det onde. Jeg for min del som selverklært Hverdagsheltinne ønsker å jobbe FOR noe.

Deler dette med dere senere i dag. Nå er det alt for sen frokost og volleyball med gutta.

Lag dere en fin dag

Klem Bianca

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *