Hva sier folk om deg når du går?

For en stund tilbake satt Espen og jeg på Torp flyplass i Sandefjord og ventet på flyet vårt. Vi hadde plassert oss rett ovenfor et par som snakket ivrig med hverandre selv om det var gørrtidlig. Klokka var 0445. De smålo og koste seg. Vanskelig å unngå å ikke få med seg hva som foregår 50 cm fra der vi satt! Plutselig kom det en person til som paret tydeligvis kjente, de hilste og pratet sammen. Så gikk den kjente. Paret snakket ivrig sammen om den person de nettopp hadde møtt, med et negativt fortegn…

En reise inn i seg selv

Jeg hørte ikke så nøye etter lenger. Jeg hadde virkelig fått noe å tenke på IGJEN.

8M1A4186
Foto: Hilde Brevig

Det først som traff meg var: Hva sier «folk» når jeg er den som kommer for så å gå? Hvis det var jeg som kjente paret, hva ville de sagt om meg etter at jeg hadde gått videre?

Jeg tenkte på ulike mennesker jeg kjente og gjettet litt på hva jeg trodde de ville si. Ganske spennende, tenk etter selv!

Voksesmerter

Så tenkte jeg phu… det der er jeg egentlig ikke så opptatt av, hva andre tenker om meg. Det høres kanskje litt flåsete ut. Jeg er lidderlig opptatt av tilbakemeldinger fra de jeg er glad i, og de som er glad i meg. Men andre «folk» er jeg ikke så opptatt av hva måtte tenke og mene om meg. Spesielt ikke om det er sladder eller negative ting!

Hva andre sier?

Spesielt om de ikke har til hensikt å dele det med meg, men er mer opptatt av å dele det med andre.

Det som ble litt magisk for meg var, hva sier du om andre Bianca, når de går?

Fokuserer du på det positive? Er det hyggelig det du sier? Er det fremsnakking? Jeg kan ikke styre hva andre sier om meg, men jeg kan virkelig ta ansvar for hvordan jeg snakker om andre!

Som sagt jeg fikk litt å tenke på… For det er helt klart at hvordan jeg snakker OM folk også påvirker hvordan folk snakker om meg!

Fikk litt å tenke på klemmer fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Lyden av et hjerte som slår

Det blir raskere mørkt om kvelden og det er fortsatt mørkt når du våkner. Vintertiden er her, mørket. På søndag var det farsdag. Det er en allerede stund siden klokkene ble stilt en time tilbake.

Det er med et smil og et salig grøss jeg tenker på stilling av klokker. Og mange minneverdige hendelser dukker opp.

Min pappa, urmakeren.

bilde-737x1024
Pappa, urmakeren. Som alltid var både tøff, tilstede og kjærlig.

Jeg har ikke tall på alle de gangene pappa og jeg reiste rundt i Horten by i stummende mørke 02.00 om natten for å stille alle de store kommunale klokkene.

Den siste var alltid den verste og den beste!!!

Horten Kirke. Nøkkelen var et eventyr i seg selv. Som jeg fikk passe på, stor, tung og veldig vakker.

Som liten var jeg redd for høyder, kjenner det for så vidt enda! Kirkeklokka satt helt i toppen.

Så det å nå frem til selve klokka i Horten kirke var som å delta på en blanding av en rute i 71 grader nord og en episode av Åndenes makt.

Stiger i alle vinkler, den som stod midt i rommet og ikke inntil en vegg var den verste. Steg i løse luften, svære dører som knirker, små luker vi måtte krype inn i, due-lik, støv, murpuss som falt av, og du hører ikke at det treffer gulvet, mørke kroker, stillhet, og menneskepust.

”Oppover, oppover, et skritt av gangen jenta mi” sa pappa. Jeg hørte alltid hjerteslag i ørene på disse turene.

Behovet for å stille de viktigste spørsmålene i livet fikk jeg akkurat her i Horten kirke.

De store spørsmål stilles til min store helt…

”Skal alle død?, hva skjer da? Finnes det spøkelser ? Vil jeg kunne lage små tegn når jeg er død, så de som lever vet at jeg ser dem? Vil du prøve å vise meg at du er der pappa, når du er død? ”

Urmakeren svarer etter beste evne og hans øyne var fulle av varme, ærlighet, humor og kjærlighet.

Pappa hadde alltid tid, hadde alltid lyst til å være sammen med meg, ta meg med, la meg oppleve og oppdage.

Jeg har så mye å være takknemlig for, i dag er jeg er ekstra glad for hans perspektiv på tid, at den ikke går, men kommer.

Dessuten husker jeg fortsatt hvordan han skal vise meg at han er der selv når han er død, vårt eget lille tegn. Som vi ble enig om der i stummende mørke i Horten kirke.

Jeg vet at akkurat det vil bety en hel del en gang der fremme i tiden som kommer…

Barndoms klemmer fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Ikke all dritt er god gjødsel

Det er så lett å miste seg selv, om så bare for et øyeblikk. Du har kanskje som meg opplevd akkurat det, å miste deg selv.
Hva mener jeg med det?

Det er mange måter å oppleve denne tomheten på. Kanskje du plutselig kjente at den utdannelsen du tar, eller har, ikke var det du drømte om likevel? Kjæresten din slo opp, ektemannen din fant en annen, eller kanskje du måtte slutte i jobben din? Du ble syk? Kanskje du trente, slanket eller opererte deg «lekker»? Eller kanskje du mistet noen du var glad i?

Eller stod du bare opp en morgen å følte at du levde et liv som ikke var ditt? At hverdagen var full av forpliktelser og forventninger DU på ingen måte hadde noe glede av selv.

Bråstopp altså, det er dette jeg kaller for «hard asfalt» følelsen!

Når du treffer asfalten…

Litt den følelsen når du syklet som liten, uten tanke for at du i det neste øyeblikket traff asfalten, uforberedt.
Det alle disse opplevelsene har til felles er smerte, sorg og en opplevelse av tomhet.
Du står ved et veiskille, og et eneste spørsmål tvinger seg frem «hvem skal jeg være nå?»
Du har mistet deg selv, for et øyeblikk eller mer. Nå kan du velge hvilke perspektiver du skal la styre deg, hvilke tanker og mennesker som skal få plass. Om du skal fokusere på det som gir deg vekst, eller det som får deg til å tvile. Det er ditt valg!

Du høster som du sår

Men du har også fått en mulighet, til å velge annerledes. Til å finne deg selv på nytt. Til å være den du vil være, og kanskje viktigst trives med å være deg. Høres idyllisk ut dette her, som en roman som ender godt, alltid.

Men…

Det er en skikkelig drittjobb å finne seg selv igjen. Det er ofte så mye enklere å glemme seg selv!

20160522_181524

Så mange valg, så mange sekunder som skal fylles med NYE tanker. Det er jammen ikke lett, å tenke nytt og på toppen av alt og skulle handle deretter!

Det er ofte mye lettere å tenke på, og bruke tid på, alt du ikke kan gjøre noe med. Men det gjør deg bare bitter og skikkelig sær. Tro meg, jeg har vært der i lengre tid, noe jeg ikke er stolt av. Men noe som også var nødvendig. For å lære forskjellen mellom å føle og utvikle en holdning!

Jeg er fortsatt sår, sær og bittelitt bitter innimellom, men på en litt mer sjarmerende måte! (tror jeg)

Men jeg ville ikke bli sånn, jeg ville bestemme meg for å finne mer av den gode «Bianca utgaven». Og det klarte jeg omsider, og det vil du også om du har falt av sykkelen og har leppa full av smågrus.
Så forglem deg selv, ei!
Få den fineste utgaven av DEG til å gro skikkelig, og sørg for å ikke gjødsle med all dritten i livet ditt.

Gi ikke opp, gi alt klemmer fra Bianca

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Noen rusler, andre haster…

Det er så lett i de innholdsrike dagene å glemme hverdagsgleden. At den ene timen tar tak i den andre og vips så har rekkene og radene med timer blitt uker uten at vi har stoppet opp. Jøsses er det allerede november? Så raskt tiden har gått, løper av sted på rad og rekke.

Eller er det du og jeg som ikke bremser opp, at vi lar oss rive med ut på livets hovedvei? Må det kanskje være slik? Stress, jag og mas. Fremover, oppover, fort fort. At det er slik vi når målet, livets mål?

full fart hele tiden?

Kan det være slik at hverdagsgledene prøver å ta oss igjen, men at vi ofte er for raske. At når vi plutselig bråstopper fordi vi er tomme, så er det fordi vi ikke forstår at vi jager etter feil ting i livet? Hva er det med dette jaget som gir ditt liv mening? Om du jager da.

Noen rusler..

Jeg vet at mange koser seg i hverdagen, jeg ser det på Facebook, på Insta og når jeg møter folk. Takk for at dere deler, det inspirerer. Bare det å ta seg tid til å gi noen du er glad i en god klem, ta seg ekstra tid i dusjen, lese en bok foran peisen. Lage seg noe god mat, invitere noen på en kaffe, gå seg en tur, sitte å se ut vinduet, lukte på frosne blader, se en skjære leke, gi noen du er glad i en god klem, kose katten du møter, smile til en fremmed! dette er mine hverdagsgleder.

Hva er dine? Husk dem, ta vare på dem.

Ta deg tid til å nyte, også!

Det motiverer å bli minnet på hverdagsgleder og det smitter når vi deler hverdagsgleder. De legger til rette for latter, ro, pust, tilstedeværelse og smilepuls.

Det skaper en nydelig mental nedbremsning, og gjør det lett å ta av fra hovedveien om så bare for en stund. Slik at livets små hverdagsgleder rekker å ta oss igjen, om så bare for en liten stund…

Før vi haster videre.

Klemmer på rad og rekke fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Føkk It!

Noen ganger blir livet rett og slett for alvorlig. Nå snakker jeg av egen erfaring. Livet mitt i dag er en dans på roser i forhold til for 10 år siden. Da var jeg akkurat blitt enke i en alder av 31 og hele livet slik jeg kjente det var borte. Ikke bare for en stund men for alltid. Jeg måtte skape meg en ny hverdag og bygge meg selv opp helt på nytt. Alt som før var trygt og godt var nå borte. Jeg var og ble annerledes etter denne livskrisen.

Bekymringer tar gleden ut av livet!

Ny start!

Jeg måtte skape en ny mening i livet, jeg måtte rett og slett gi mitt liv mening. Det å skape en ny meg, det er ingen lett jobb. Spesielt ikke når du er på ditt mest sårbare og kanskje ditt mest ødelagte. Fordelen er at det rett og slett ikke kan bli verre.

I dag er livet godt, dagene er fine. Det betyr ikke at jeg ikke bekymrer meg. Noen ganger gjør jeg det unødvendig mye. Jeg kan kjenne på frykten av at alt plutselig kan bli revet bort i løpet av et sekund. At alt det gode bare er midlertidig. På mange måter er det det. Ingenting er konstant eller varig. Alt endrer seg. Men ikke alltid til det verre. Derfor er det viktig at jeg forteller meg selv å nyte mer enn å bekymre meg når livet tross alt er godt.

Å velge bort bekymringer er mulig!

For alvorlig og for fornuftig!

Ikke ta livet så alvorlig, når hverdagene er her.

98 prosent av det vi går og gnager på i hodet av: tenk om, hva hvis, når, dersom, kommer aldri til å skje. Det er fakta!

Det tar gleden ut av hverdagen å bekymre seg. Det fjerner oss fra å nyte akkurat nå. Hvor alvorlig skal dette livet egentlig være? Det er det opp til deg og meg å avgjøre. Derfor er det på sin plass å tenke FØKK IT ganske så ofte i min hverdag. Kanskje i din også? Når bagateller gjøres store, fordi du og jeg rett og slett velger det!

Nei, FØKK IT.

Ta sjansen, hopp i det, drøm stort, unn deg selv de gode tingene, vær gal, si ja til utfordringer og nei til tankekjør.

Lyst til å lese de bestselgende bøkene våre ? Da finner du dem her

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Det er så fort gjort å ta feil. Skummelt fort gjort!

Espen mannen min og jeg kom kjørende inn på Rema 1000 der vi bor, for å ta den månedlige storhandelen. Parkeringsplassen var full av biler, ikke en plass ledig. Eller jo det var én plass ledig men en dust av et menneske hadde parkert så skjevt at bilen tok nesten 3 plasser. Vi snakket om hvor hensynsløse og stressa «folk» var.

Til slutt fant vi en plass, og alt fortsatte som før. Vi handlet og gjorde oss ferdig. Jeg drømte litt om å møte på den personen som hadde parkert så idiotisk.

Heldigvis!

Vi fikk ønsket oppfylt i det øyeblikket vi kom ut av butikken. Det som møtte oss, var rett og slett synet av en bil som hadde sluttet å virke. Nå stod det en kar der med startkabler i hendene.

Det var grunnen til at den stod som den gjorde. Det var ikke noen som hadde vært idiotiske.

Espen og jeg så på hverandre, mens vi skammet oss over hvor raskt vi hadde konkludert.

Ser du nøye nok etter?

Så fort gjort, å ta feil!

Hvor mange ganger i løpet av en dag trekker vi slutninger eller sannheter om andre mennesker? Hvor ofte tar vi feil? Hvor ofte deler vi denne «såkalte»sannheten med andre?

Og får aldri oppklart det!

Mennesker som ikke hilser fordi de er i sorg, biler som kjører fort forbi deg, kanskje fordi de skal på sykehuset, folk som takker nei til en invitasjon. Unger som er urolige eller uhøflige. Folk som sniker i køen. Folk du tror stjeler men som egentlig har betalt for varen. Folk du så i snakk med den eller den.

Mennesker som har en oppførsel eller gjør noe du tolker akkurat som du vil. Fordi du ilegger dem kanskje den verste mening.

Jeg fikk så mye mer enn varene mine den dagen. Jeg lærte noe om meg selv og at folk er mye mer enn det jeg ser og tolker. At jeg må være mer forsiktig når det kommer til å «snakke sant» om andre og trekke mine konklusjoner. Det sier kanskje mest om meg. Derfor skal jeg heretter gjøre meg for god til dette, det må øving til.

I beste mening klemmer fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Lidenskap førte oss hit!

Vi lå i senga og små skravlet, mannen min og jeg. Jeg spurte han, «Hva er det sterkeste ved oss, ved forholdet vårt?» Espen så på meg ganske lenge mens han tenkte seg om.

Jeg var spent, kjente at jeg gjorde meg noen tanker selv mens jeg ventet.

Så svarte han «Det tror jeg er historien vår, men kanskje aller mest at vi vet hvor vi skal du og jeg. Vi har en tydelig visjon en tanke om hva forholdet vårt skal føre til»

En ting er hva et parforhold byr på i hverdagen, jobben det er å se hverandre, støtte, hjelpe og nyte.

At du og jeg blir mer enn en pluss en. Det bør jo være slik at et parforhold gjør at vi sammen blir mer. Men at det samtidig er plass til å bare være seg selv også. Rom for oss begge!

Lidenskapen og motivasjonen Espen og jeg deler baserer seg på en helt konkret og tydelig plan for fremtiden. Ja, vi har en plan. En hårete drøm for fremtiden vi hver eneste dag jobber målrettet mot. Noe som motiverer når dagene er utfordrende. Små delmål som stadig feires og gir energi og glede både i hverdagen og parforholdet vårt!

I jobben vår som veiledere og kursholdere for par, ser vi ofte at folk mangler en tydelig visjon for parforholdet. En felles drøm om hvor de skal være om 2, 5, 10, 15, 20 eller 30 år.

Dere som gamle?

Mange par mister seg selv og parforholdet når livets endringer setter inn. Om det er at de får barn, barna flytter, at sykdom og kriser inntreffer eller en endring i økonomi og jobb.

Det er litt som å starte en business uten en plan og et mål. Uten tanker for nedgangstider og hva som gjør din business unik. Da skal du ha flaks gitt, om den overlever det første året. 50 prosent av alle parforhold overlever ikke!

Derfor…

Ta vare på det gode dere har, eller finn tilbake til hverandre og drømmene dere har for fremtiden. Gjør visjonen levende og la den lede dere sammen dit dere vil. Gjør hver dag til en del av drømmen. Juster kursen og gjør mer av det som allerede fungerer i parforholdet.

Det hjelper ikke å ha noe flott der fremme, om dere ikke nyter dagene sammen nå, som tross alt er selve livet.

Lidenskap kan ta dere langt, men det er målretta arbeid som virkelig gjør susen. Et stykke felles arbeid skaper samhold, lojalitet og handlekraft i hverdagen.

Hvor har lidenskapen tatt dere?

Mistet visjonen og drømmene litt av syne? Vi hjelper deg og dere gjerne på vårt neste kurs her!

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Så enkelt er det å unngå gulnet eplemos

Delikat eplemos

Helt siden jeg var liten lagde mamma eplemos på høsten og mange ganger ellers på året også. Det har alltid vært et av mine favorittsyltetøy.

ikke kast gamle epler, lag eplemos!

Et enkelt tips som funker genialt!

Men det var et tips mamma brukte som jeg har lyst til å dele med deg. Hun var veldig opptatt av at syltetøyet ikke skulle  gulne.

Epler blir veldig fort gul/brune når de blir liggende litt. Dette skjer ofte mens vi skreller og deler opp eplene.

Legg bitene i sitronvann

Det tar jo litt tid. Mammas hotte tips var å putte eplebitene i sitron vann. Hun brukte ca saften fra en halv sitron i vannet. Da unngår du at eplene gulner mens du jobber.

Jeg laget eplemos i dag da vi hadde kjøleskapet fullt av epler, som ikke ble spist. Jeg puttet de på fine glass og fryste det ned.

Det er viktig å fryse ned eplemos porsjons vis, altså ikke mer enn du skal bruke fordi holdbarheten i kjøleskap ikke er lang!

De bittesmå prikkene i eplemosen er frøene fra en vaniljestang jeg hadde i. Da slipper jeg å bruke sukker!

Jeg var rett og slett lur i dag, når jeg tok meg tid til dette. Fordi jeg har så lyst til å servere tilslørte bondepiker på julaften til dessert. Så da er den jobben gjort!

Husmorklemmer fra Bianca Simonsen.

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Når det å tenke positivt virker MOT sin hensikt!

Vi mennesker opplever ofte utfordringer, og noen dager er vanskeligere enn andre. Jeg stusser mange ganger over at vi så raskt som mulig skal ut av de vanskelige følelsene.

Joda, jeg forstår at det er ubehagelig og utfordrende å ha disse følelsene. Men de er også en del av oss og de har en funksjon. Vi mennesker må tillate oss å leve livet i fulle farger som mannen min pleier å si det.

Tørre å være i, og leve med hele spekteret av følelser.

Jeg er overbevist om at vi blir sykere, mer utbrent, og tristere av å presse oss selv ut av de vanskelige følelsene. Jeg mener de slipper lettere når vi aksepterer at vi i løpet av livet også skal ha de mer utfordrende følelsene som sorg, skam, uro, misunnelse, frykt, sinne, og redsel. De har en funksjon.

Hva er vel sommer uten vinter, vår uten høst, latter uten tårer, liv uten død…

De vanskelige dagene må leves de også

Mange opplever å bli møtt av trenden om «Å tenke positivt», å så tada, så skal mirakler skje. Når min mann døde, valgte å ta livet sitt, fungerte ikke noe tadaaa. Det som funket var aksept, tid, takknemlighet, omsorg og hardt målretta arbeid rundt hva som gir mitt liv mening!

Mitt motsvar til denne tenke positiv trenden er: Ligger du nede fysisk eller mentalt hjelper det ikke bare å tenke positivt. Mange later som de er ute av den vanskelige perioden fordi samfunnet forventer det. De går rundt som glade mennesker utad og er ulykkelige inne bak de smilende øynene.

Ikke pålegg folk ansvaret for å tenke positivt, når det er tid for å kjenne på de mer utfordrende følelsene vi mennesker har. Folk er så mye mer enn det du ser, de bærer på mye mer enn de gir uttrykk for. Mange mennesker er i sorg, alle bærer vi på noe eller noen. Det å pålegge andre å tenke positivt når DU mener det er på tide, skaper en ny vanskelig følelse. At det er noe galt med dem, og det er det IKKE!

Så hvis DU virkelig vil bety noe positivt, ikke pålegg andre positive tanker, men våg heller å være i det vanskelige sammen med dem. Det skaper gode følelser både i dem og i deg.

Tadaa klemmer fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om 

 

Det klarer jeg ikke!

Ordenes kraft i hverdagen.

«Det klarer jeg ikke!» er en setning som virkelig oser av begrensninger, frykt og nederlag!

enda

Hvis du først begynner å lytte etter den setningen hører du den over alt, gamle, voksne, unge, barn, menn og kvinner.

Jeg blir mest trist når jeg hører unger sier det.

Fordi det ikke var så lenge siden de sa «klare selv» til alt og ingenting.

Når unger begynner å si «det klarer jeg ikke» har de blitt smittet av oss voksne. Smittet av frykten for å bli ledd av, frykten for å ikke få det til, og frykten for ikke å innfri andres forventninger.

Det går sjelden an å øve og se godt ut samtidig, eller hva?

Alle som skal prøve noe for første gang trenger et trygt miljø hvor dette kan skje. Ingen vil bli ledd av uansett hvor ung eller gammel du er, ingen vil oppleve seg som mislykket, eller som en som sliter med å få til nye ting!

Jeg ønsker at voksne skal være gode forbilder i det å skape trygghet for læring, feiling og øving. Tryggheten skjer jo først og fremst inne i oss selv. Jeg har lyst til å bidra med en enkel ting, og håper du kan hjelpe meg med å spre det? Slik at mange tar i bruk ordets makt og forstår kraften i sitatet

«Du kan tro at du kan, og du kan tro at du ikke kan. 
I begge tilfeller har du rett.»
 (Henry Ford)

Neste gang du selv sier «det klarer jeg ikke!» kan du være så snill å slenge på ordet ENDA. Fordi det er klart at du klarer det! Du må bare øve først…

Du skal selvfølgelig få lov til å si, det vil jeg ikke! Det er en helt annen sak.

Men, når du hører noen si «Det klarer jeg ikke!» Fortell dem viktigheten av å slenge på enda.

enda – Kopi

At de ikke må fortelle seg selv og alle andre at de ikke får det til. Det er klart de gjør, kanskje bare ikke enda…

Ordenes kraft er sterke. Hodet ditt ender opp med å tro på det du gjentar mange nok ganger! Det gjør ungene våre også.

Du klarer det snart Klemmer fra Bianca Simonsen

Følg meg gjerne her:

Hverdagsheltinne på facebook | Instagram | Gjør en forskjell AS | Snakk Om